Kvelden før åpningen av de olympiske leker i Paris ble det utført flere sabotasjehandlinger mot det franske jernbanenettet, noe som forstyrret trafikken på TGV (lyntog)-linjer som forbinder Paris med andre regioner. Selv om dette stort sett har blitt fortiet, reiser hendelsen viktige spørsmål om sikkerheten til infrastrukturen i Frankrike.
Daniel Dory, geograf og ekspert på terrorisme, deler her sin analyse. Han har blitt intervjuet av redaktør Jean-Baptiste Noé i Revue Conflits.
– Disse angrepene fant sted 26. juli, kvelden før åpningen av OL. Hva betyr dette valg av dato?
– Dette er absolutt ikke tilfeldig. Kvelden før OL er Frankrike i verdens søkelys, og transporten er sterkt belastet, spesielt med tanke på ferietrafikken. Datoen maksimerer derfor virkningen av angrepene, som berører et stort antall reisende i en periode med internasjonal oppmerksomhet. Ved å forstyrre trafikken akkurat da, ønsker sabotørene tydelig å forsterke effekten og ramme infrastruktur som symboliserer modernitet og landets internasjonale tilknytning.
– Målene virker svært presise. Hvordan forklarer du dette valget?
– Denne typen sabotasje er virkelig målrettet. I motsetning til mer synlige angrep, som mot skinner eller kjøreledninger, er det her spesifikke overføringsstasjoner, nøkkelpunkter i jernbanenettet, som er blitt rammet. Dette viser en dyp kjennskap til SNCFs (red. anm. det franske statseide togselskapet) infrastruktur, noe som krever teknisk ekspertise og muligens tilgang til intern informasjon. Å angripe disse stasjonene, eller «synapsene» i nettverket, krever en presis forståelse av hva som vil forstyrre systemet mest. Bare personer med tilknytning til selskapet eller tilgang til strategisk informasjon kan oppnå slik presisjon.
– Passer dette angrepet inn i en tradisjon for jernbanesabotasje i Frankrike?
– Ja, det er en historisk sammenheng. Siden slutten av 1800-tallet har jernbanene vært et yndet mål for ulike protestgrupper på grunn av deres strategiske betydning og sentrale rolle. De første terroristgruppene i Russland angrep allerede jernbanespor. I Frankrike kjenner vi til Tarnac-saken på 2000-tallet, hvor grupper saboterte jernbanelinjer. Dette er kritisk infrastruktur for landets funksjon og folks dagligliv. Denne sentrale betydningen har lenge tiltrukket sabotasjehandlinger, for å ramme jernbanen er også en måte å destabilisere systemet på.
Les også: Fiberkabler i Frankrike utsatt for omfattende sabotasje i seks departementer
– Det har også vært en påstand om ansvar for disse handlingene. Hvordan vil du beskrive den?
– Kravet ble publisert av nettstedet Reporterre, som ofte formidler økologiske og protesterende synspunkter. Men erklæringen er overraskende enkel og uklar i sin argumentasjon. Sabotørene nevner flere årsaker, som miljøvern, motstand mot OL eller kritikk av det moderne samfunnet, men ingenting er særlig strukturert. Kontrasten mellom handlingenes tekniske kompleksitet og det ideologiske budskapets svakhet er slående: Det tyder på at denne bevegelsen ikke har en klar politisk visjon.
– Har konsekvensene for jernbanenettet vært betydelige?
– Ja, tre av de fire hovedlinjene til TGV rundt Paris ble påvirket, og et forsøk ble avverget. Angrepet kunne ha isolert hovedstaden, siden det franske jernbanenettet er utformet som en stjerne med Paris i sentrum. Ved å forstyrre flere akser har sabotørene vist hvor sårbar denne sentraliserte modellen kan være. I motsetning til Tyskland, for eksempel, som har et rutenettverk som er vanskeligere å blokkere, er Frankrike med sin sentraliserte struktur lettere å lamme ved et koordinert angrep på noen få strategiske punkter.
– Samtidig har angrep på fibernettverk blitt rapportert i enkelte regioner. Er disse hendelsene knyttet sammen?
– Det er svært sannsynlig. Disse sabotasjehandlingene, som har rammet områder som Rhône-dalen og deler av Nord-Frankrike, har rettet seg mot viktig kommunikasjonsinfrastruktur. Igjen ser vi en lignende organisering: De utvalgte punktene er ikke synlige for allmennheten, og angriperne må ha hatt spesifikk kunnskap for å finne dem. Vi har altså å gjøre med personer som søker å forstyrre to vitale systemer: jernbanetransport og telekommunikasjon, gjennom handlinger som krever koordinering og teknisk kompetanse.
Les også: Sabotasje på lyntog-nettverket Frankrike: Mistenker ytre venstre
– Er dette et vendepunkt i hvordan vi oppfatter sabotasje eller til og med terrorisme i Frankrike?
– Ja, vi ser en utvikling i formen og metodene for sabotasje. Vi står ikke lenger overfor tradisjonelle hierarkiske organisasjoner, men små autonome celler som opererer i nettverk uten en sentral leder. Denne modellen med «lederløs motstand» er vanskelig å forutse og avverge, fordi den bygger på løse forbindelser mellom ulike enheter som deler et felles mål, men handler uavhengig fra hverandre.
– Det er overraskende lite informasjon tilgjengelig om den pågående etterforskningen. Hvordan tolker du denne tausheten?
– Denne tausheten kan være strategisk, for å unngå å gi disse handlingene oppmerksomhet, men det kan også tyde på at myndighetene har vanskeligheter med å identifisere disse gruppene. Med så godt koordinerte angrep og en desentralisert nettverksstruktur, viser de vanlige metodene for sporing og opprulling seg utilstrekkelige. Det er en reell utfordring for sikkerhetsstyrkene, som må tilpasse seg denne nye typen trussel.
Terrorismens påvirkning på urbane landskap: Et geopolitisk annleggsområde
