Italias ambisiøse strukturelle budsjettplan har som mål å føre landet ut av Europakommisjonens prosedyrer for overskridelse av underskudd innen 2026.
Økonomer advarer imidlertid om at aggressiv finanspolitisk innstramming kan skade veksten og øke risikoen for resesjon, melder Euro News.
Italia presenterte denne uken en ambisiøs strukturell budsjettplan – «Piano Strutturale di Bilancio (PSB)», som tar sikte på å håndtere landets langvarige gjeldsutfordringer samtidig som de offentlige finanser stabiliseres.
Selv om planen har som mål å føre Italia ut av Europakommisjonens prosedyrer for overskridelse av underskudd innen 2026, advarer noen økonomer om at den aggressive finanspolitiske konsolideringen kan skade veksten og potensielt føre landet inn i en resesjon.
Økonomiminister Giancarlo Giorgetti presenterte planen og la frem ambisiøse mål for å redusere underskuddet, opprettholde offentlige investeringer og senke Italias høye gjeldsnivåer. Ifølge ministeren er det viktig å balansere finanspolitisk disiplin med økonomiske reformer for å sikre suksess.
Italias PSB: Hovedøkonomiske mål presentert
Den strukturelle budsjettplanen etablerer flere nøkkelmål for å stabilisere Italias finansielle utsikter. Reell BNP-vekst er beregnet til 1,0 % for 2024. Underskudd-til-BNP-forholdet skal reduseres til 3,8 % i 2024, med mål om å falle under 3 % innen 2026. Gjeld-til-BNP-forholdet, som var 134,8 % i 2023, forventes å stige til 137,5 % innen 2027 før det stabiliseres på 134,9 % innen 2029.
Primæroverskuddet er satt til å oppnå et lite overskudd på 0,1 % i 2024, noe regjeringen anser som et «moralisk mål» etter år med primære underskudd. Den strukturelle primærbalansen er forventet å gjennomsnittlig være 1,1 % av bruttonasjonalproduktet fra 2025 til 2029.
Italias offentlige gjeld, én av de høyeste i eurosonen, utgjør fortsatt en betydelig hindring for finanspolitisk bærekraft. Rentebetalingene alene er prognostisert til å nå 3,9 % av bruttonasjonalproduktet i 2024, noe som bruker en stor del av offentlige ressurser og begrenser rommet for vekstorienterte investeringer.
Minister Giorgetti anerkjente den tunge gjeldsbyrden og det presserende behovet for strukturelle reformer. «Vår finanspolitiske vei er realistisk, troverdig og forsvarlig,» skrev Giorgetti i presentasjonen av PSB, og la til at den er «utformet for gradvis å redusere renten på ny gjeld og kontrollere spredningen på statsobligasjoner».
Offentlige investeringer og strukturplaner
Mens finanspolitisk innstramming er et sentralt fokus, understreker den nye budsjettplanen også viktigheten av offentlige investeringer, spesielt gjennom avhengigheten av Italias nasjonale gjenopprettings- og motstandsplan (PNRR).
Les også: Slutten av en epoke: Hellas’ «bankreprivatiseringer» ved veis ende
Regjeringen forventer at PNRR-støttede investeringer vil øke BNP med 1,1 % innen 2031. På kort sikt vil Italia fokusere på full implementering av PNRR frem til 2026, med mål på nøkkelsektorer som rettssystemreform, effektivisering av offentlig administrasjon, digitalisering, forbedret konkurranse og bedre forretningsmiljø.
Imidlertid vil ikke offentlige investeringer alene være tilstrekkelige for å møte Italias langsiktige behov, spesielt innen områder som grønn energi og infrastruktur. PSB understreker derfor behovet for å tiltrekke privat kapital. Strukturelle reformer som fjerner barrierer for privat investering vil være avgjørende for å sikre det nødvendige finansieringsvolumet for å støtte energiovergangen, miljøtiltak og teknologiske endringer.
Kan overdreven finanspolitisk konsolidering føre til økonomisk resesjon?
Selv om regjeringen er optimistisk med hensyn til fordelene ved sin finanspolitiske strategi, har økonomer, inkludert Filippo Taddei fra Goldman Sachs, uttrykt bekymring for den potensielle påvirkningen av en så aggressiv finanspolitisk innstramming på Italias økonomiske vekst.
Taddei roste regjeringens forpliktelse til finanspolitisk konsolidering, men advarte om at et raskere tempo i innstrammingen kan føre til utilsiktede konsekvenser, spesielt hvis vekstmomentet fortsetter å svekkes. Ifølge Taddei kan planens avhengighet av nominell vekst drevet av inflasjon for å redusere gjelden slå tilbake hvis den europeiske sentralbanken lykkes med å få inflasjonen tilbake til sitt mål på 2 % tidligere enn forventet.
Taddei påpekte også to spesifikke utfordringer Italia vil møte på mellomlang sikt. For det første forventes Italias reelle lånerenter å bli positive fra og med 2025 for første gang siden 2020, noe som gjør det dyrere for regjeringen å finansiere gjelden.
For det andre vil kostnaden for byggeskattekreditter utstedt mellom 2021 og 2023 fortsette å belaste de offentlige finanser, og tilføre mer enn 2 % av BNP til årlig gjeldsutstedelse frem til 2027, noe som ytterligere kompliserer innsatsen for å redusere underskuddet.
Han advarte videre om at Italias økonomi kan gli inn i en resesjon innen 2030 ettersom den finanspolitiske innstrammingen reduserer vekstutsiktene. «Finanspolitisk konsolidering foreslått av den italienske regjeringen vil sannsynligvis belaste fremtidig vekst, og kan, som i regjeringens prognoser, presse den italienske økonomien inn i en resesjon,» sa Taddei.
Den tynn line til finanspolitisk stabilitet
Italias strukturelle budsjettplan legger frem en dristig kurs for finanspolitisk konsolidering, med mål om å redusere landets høye gjeldsnivåer og stabilisere de offentlige finanser. Selv om planens finanspolitiske mål er klare, vil suksessen avhenge av hvor godt Italia navigerer det komplekse økonomiske landskapet de kommende årene.
Regjeringens evne til å opprettholde finanspolitisk disiplin samtidig som vekst støttes, vil være nøkkelen. Men hvis innstrammings tiltakene viser seg å være for aggressive, kan de hemme den økonomiske aktiviteten og potensielt føre landet inn i en resesjon.
Veien videre for Italia er fylt med utfordringer, men PSB tilbyr en vei mot langsiktig stabilitet – dersom den gjennomføres nøye.
