Europeiske partikkelfysikklaboratoriet CERN vil utvise hundrevis av forskere tilknyttet russiske institusjoner innen 30. november.
Dette skal skje med mindre de flytter til institusjoner utenfor landet. Denne datoen markerer den offisielle avslutningen av laboratoriets samarbeid med Russland, etter at CERN bestemte seg for å kutte båndene til Russland, melder nettmagasinet Nature.
Likevel gjenstår det spenninger blant forskerne angående CERNs forhold til Russland, ettersom organisasjonen vil fortsette å samarbeide med russiskbaserte forskere gjennom en avtale med Det Felles Forskningsinstitutt for Kjernekraft (JINR), et intergovernmentalt senter i Dubna nær Moskva. JINRs samarbeid med CERN er uavhengig av Russlands egne avtaler. Beslutningen om å ikke avslutte båndene har delt forskersamfunnet, der noen peker på organisasjonens forhold til den russiske staten, som fortsatt fører en dødelig krig i Ukraina.
Å tillate JINR-tilknyttede forskere å delta i CERNs prosjekter er «en stor feil», sier Borys Grynyov, direktør ved Institutt for scintillasjonsmaterialer i Kharkiv, Ukraina, som representerer Ukraina som assosiert medlem i CERNs råd, organisasjonens styrende organ.
Verken JINR eller det russiske utdanningsdepartementet har svart på henvendelser fra Nature. CERNs talsperson Arnaud Marsollier sier: «CERN-konvensjonen er veldig tydelig på at vi driver fredelig grunnforskning.»
Russlands avgang kan bli smertefullt for CERN, som ligger nær Genève i Sveits, og ble grunnlagt etter andre verdenskrig for å samle nasjoner i fredelig vitenskapelig arbeid. CERN begynte å samarbeide med Sovjetunionen i 1955. Selv om Russland aldri har vært et fullverdig medlemsland – og observatørstatusen nå er suspendert – bidrar hundrevis av forskere tilknyttet russiske institusjoner til uavhengige eksperimenter ved CERNs flaggskip, den store hadronkollideren (LHC).
Samarbeid avsluttet
I 2022 reagerte CERNs råd raskt på Russlands aggresjon i Ukraina ved å fordømme tapene som følge av det de kalte en «ulovlig bruk av makt» i konflikten, og kritiserte Russlands allierte Hviterussland. Laboratoriet innførte restriksjoner på forskere som reiser og flytter materialer mellom Russland og CERN.
De lovet også å avslutte avtaler med Russland og Hviterussland når de utløper, en beslutning som ble formalisert i desember 2023. CERNs avtale med Hviterussland utløp 27. juni, noe som avsluttet kontraktene til rundt 20 forskere. Fra 1. desember vil russisk tilknyttede forskere ikke lenger ha tilgang til CERNs område og må levere tilbake eventuelle franske eller sveitsiske oppholdstillatelser de måtte ha.
Eksperimentene vil merke tapet av russisk ekspertise, sier Hannes Jung, partikkelfysiker ved Det tyske elektron-synkrotronet i Hamburg og medlem av CMS, et av de store eksperimentene ved LHC. «Det vil etterlate et tomrom. Jeg tror det er en illusjon å tro at man enkelt kan fylle det med andre forskere,» sier han. Jung er medlem av Science4Peace Forum, en organisasjon som kjemper mot restriksjoner på vitenskapelig samarbeid og argumenterer for at samarbeid bør fortsette med russiske forskere.
Andre mener at konsekvensene av Russlands avgang har blitt dempet fordi forskerne har hatt to år til å forberede seg. Ansatte ved LHC-eksperimentene har hjulpet «essensielle» forskere som ønsket å bli værende med å finne stillinger ved institusjoner utenfor Russland. Marsollier anslår at rundt 90 forskere har flyttet fra russiske til ikke-russiske institusjoner siden 2022, og færre enn 20 leter fortsatt etter nye hjem.
Les også: Russiske og kinesiske polarforskningsorganisasjoner enige om samarbeid
«Hvis du virkelig ønsket å bli værende, og du kunne bevise at du kan bidra [vitenskapelig], har det vært mange muligheter de siste to årene,» sier en russisk fysiker som jobber med et LHC-eksperiment, og som er bekymret for å snakke åpent og ønsket å forbli anonym. Fysikeren byttet tilknytning i 2022, etter at deres institutt publiserte en uttalelse til støtte for Russlands krig.
Russlands finansieringsbyråer og institusjoner bidro med rundt 4,5 % til LHC-eksperimentenes samlede budsjett; dette dekkes nå av andre medlemmer av samarbeidene. Tapet av Russlands forventede bidrag til High-Luminosity LHC, en høyintensitetsoppgradering planlagt for 2029, vil koste CERN ytterligere 40 millioner sveitsiske franc (ca. 47 millioner dollar).
Vitenskap versus politikk
Siden invasjonen har CERNs ledelse måttet balansere mellom oppfordringer fra enkelte medlemsland om å isolere russiske institusjoner og de som argumenterer for at vitenskap bør operere utenfor politikkens rammer. I 2023 løste CERN en stillstand om hvordan man skal anerkjenne bidragene fra russisk tilknyttede forskere i publikasjoner, ved å bli enige om å liste opp navnene deres sammen med deres Open Researcher and Contributor ID (ORCID).
Noen forskere mener at CERN ikke har gått langt nok i å distansere seg fra Russland. I juni stemte CERNs råd – bestående av representanter fra medlemslandene – imot å avslutte samarbeidet med JINR. Restriksjoner vil gjelde for forholdet, for eksempel forbud mot felles vitenskapelige møter eller nye prosjekter. Men pågående arbeid for rundt 270 JINR-tilknyttede forskere ved CERN vil fortsette.
Andre påpeker at CERN har gått lenger enn mange andre vitenskapelige organisasjoner. ITER, verdens største prosjekt innen kjernekraftfusjon nær Saint-Paul-lez-Durance i Frankrike, har beholdt Russland som medlemsland fordi organisasjonens struktur gjør det praktisk talt umulig å fjerne landet. European XFEL, en røntgenfri-elektronlaser i Schenefeld, Tyskland, har midlertidig utestengt russisk tilknyttede forskere fra å bruke anlegget, men beholder fortsatt offisielle partnerskap med Russland.
Jung og andre medlemmer av Science4Peace ser beslutningen om å fortsette samarbeidet med JINR som positiv. «Jeg har følt at det markerte en slags endring i måten ting håndteres på,» sier Jung. Organisasjonen har oppfordret til at JINRs pågående samarbeidsavtale skal være en kanal for kommunikasjon med russiske forskere generelt.
Men ukrainske fysikere har sterkt motsatt seg samarbeidet og understreker JINRs tilknytning til den russiske regjeringen, som gir mer enn 80 % av finansieringen.
Grynyov er bekymret for JINR-avtalen fordi han mener den tillater et regjeringsbundet laboratorium å beholde tilgang til banebrytende vitenskapelig og teknologisk informasjon som på en eller annen måte kan støtte krigsinnsatsen.
Selv om JINRs grunnlov sier at forskningen må være for fredelige formål, har laboratoriet nære bånd til det russiske militæret, sier Grynyov og Tetiana Hryn’ova, en ukrainsk fysiker ved det franske nasjonale forskningsrådet CNRS, som jobber med ATLAS-eksperimentet. Hun peker på JINR-brosjyrer som fremhever forskning med militære anvendelser, som drivstoffceller til droner, og dokumenter på instituttets nettside som viser samarbeid med selskaper i Dubna som produserer missiler.
CERN samarbeider med institusjoner i andre land som har separate militære bånd. Men «når missiler laget i Dubna nå faller på hodet til kollegene mine, blir det mer uakseptabelt,» sier Hryn’ova.
Krigen i Ukraina hindrer leveranser av uran til Vesten: Kaukasus-ruten er viktig
