Den europeiske union må ta skritt som holder Georgias regjering ansvarlig uten å undergrave det georgiske folkets europeiske ambisjoner og tro.
I juni satte EU-ledere Georgias tiltredelsesprosess på pause på grunn av bekymringer for en tilbakegang i demokratiet, særlig etter at landet vedtok en russisk-inspirert lov om «utenlandsk påvirkning». EU tok dette steget for å signalisere sin misnøye med Georgias dreining mot en mer russisk-orientert styringsmodell. Men det er en tvist her: Selv om beslutningen var ment å styre Georgia bort fra Russland, kan den få motsatt effekt.
Med Georgia nå mer isolert, kan dette grepet styrke udemokratiske rivaler som Russland og øke deres innflytelse i landet. Samtidig risikerer det å undergrave det georgiske folkets europeiske ambisjoner ved å sende feil signaler. EU må tydeliggjøre sin posisjon ved å reversere suspensjonen av tiltredelsesprosessen for å fjerne denne urovekkende usikkerheten fra det georgiske folket. Samtidig bør det tas sterke grep mot regjeringens illiberale handlinger.
Les også: Står Armenia alene? En fremtid uten Russlands beskyttelse 🔒
EU håper kanskje at deres nylige kritikk kan skape misnøye blant georgiere, som ser sin regjering stadig mer Russland-vennlig, og til slutt fremprovosere politisk endring. Det er et spill med høye innsatser. EU venter nå på det kommende parlamentsvalget (som er planlagt til 26. oktober), og satser på at det georgiske folkets sterke ønske om å komme nærmere Vesten vil overvinne regjeringens tvilsomme valgmetoder.
Men den harde virkeligheten er at ved å gjøre lite for å støtte demokratiet i Georgia, og ved å suspendere forhandlingene, kan EUs handlinger, eller mangel på sådanne, ende opp med å være verre enn å ikke gjøre noe i det hele tatt.
«Bli med oss i stedet»
EU befinner seg i en vanskelig situasjon, der de prøver å opprettholde de demokratiske standardene som kreves for medlemskap uten å skape en kløft mellom seg selv og Georgia. Selv om den offentlige støtten til EU er sterk i Georgia, betyr det ikke nødvendigvis at det finnes en dyp forpliktelse til demokrati.
For mange er det økonomiske muligheter, snarere enn demokratiske verdier, som trekker. Dette gjør det usikkert om EUs handlinger vil inspirere nok georgiere til å overvinne den sittende regjeringens autoritære agenda.
En annen presserende utfordring er risikoen for at de 85 prosent av georgiske borgerne som ønsker å bli med i EU, kan føle seg sviktet. Massive og blodige protester mot den nye «utenlandsk påvirkning»-loven klarte ikke å forhindre dens implementering, noe som EU-ledere ser på som et tilbakeslag fra de standardene som er satt for kandidatstatus.
Protestene var riktignok betydelige, men EUs støtte til det georgiske folket er fortsatt utilstrekkelig, og mange føler seg desillusjonerte og uten støtte. EUs ambassadør i Georgia avslørte nylig at Brussel vurderer å suspendere visumfri reise for georgiske borgere i Schengen-området. Dette er nok et eksempel på at EU sender blandede signaler til en befolkning som overveldende ønsker tettere bånd til Europa.
I realiteten sier EU: «Vi lar dere bli sinte nok til å kjempe mot deres egen regjering, men forvent ikke vår støtte.» Samtidig risikerer denne tilnærmingen å presse georgiere mot Russland, hvor propagandaen lett kan spinne narrativet: «EU vil ikke ha dere, bli med oss i stedet.»
En annen tilnærming
USA har valgt en annen tilnærming i sine relasjoner med Georgia. I juni innførte utenriksdepartementet visumsanksjoner mot 20-30 regjeringsansatte, inkludert medlemmer av det regjerende Georgian Dream-partiet, lovgivere, politibetjenter og deres familier.
Les også: Armensk-georgisk strategisk samarbeid: En ny æra? 🔒
Dette fulgte fjorårets sanksjoner mot georgiske dommere for «betydelige korrupte aktiviteter», som forbød dem å reise inn i USA. Disse tiltakene gjør det klart for georgiske borgere at problemet ligger hos deres egen regjering, ikke landet i seg selv. Denne tilnærmingen fremmer forsøk på demokratiske endringer, i motsetning til EUs suspensjon av tiltredelsesprosessen, som ikke har hatt tilsvarende effekt. EU må ta skritt som holder Georgias regjering ansvarlig uten å undergrave det georgiske folkets europeiske ambisjoner og tro. Det er avgjørende for EU å tydelig vise sin holdning, vise misnøye med regjeringens handlinger, samtidig som det støtter borgerne som ser til Europa for en lysere fremtid.
Hvis EU ønsker å se reell demokratisk fremgang i Georgia, bør det oppheve beslutningen om å suspendere tiltredelsen og slutte å holde Georgia i venterommet. EU må forbli engasjert i Georgia, særlig med landets sivilsamfunn, og gå utover å bare uttrykke misnøye med regjeringens handlinger. Det er på tide å følge opp disse ordene med håndfaste sanksjoner som utgjør en reell forskjell.
Georgia har ikke råd til å være en brikke i andres lettvinte spill. EU må forstå dette.
Dette innlegget ble først publisert i Emerging Europe. Det har blitt oversatt fra engelsk.
Kontroversiell lov vedtatt i Georgia: Et geopolitisk skifte mot Russland? 🔒
