Fraværet av amerikanske hangarskip i Stillehavet har skapt en usikkerhet i en tid med økende kinesisk militær aktivitet.
Til tross for at USA har elleve hangarskip, står den amerikanske marinen uten et eneste hangarskip i Stillehavet, et område som blir stadig mer ustabilt. Dette skjer samtidig som Kina intensiverer sin militære tilstedeværelse i regionen, skriver EurasianTimes.
Nylig ble hangarskipet USS Abraham Lincoln omplassert fra den amerikanske Sjuende flåten til Den femte flåten i Midtøsten. Dette førte til at Stillehavet, en region hvor USA tradisjonelt har hatt en sterk militær tilstedeværelse, nå står uten et operativt hangarskip. Omplasseringen skjedde som en respons på økt trussel mot Israel fra blant annet Iran og Hezbollah.
Den amerikanske sentralkommandoen kunngjorde for kort tid siden at USS Abraham Lincoln, som er utstyrt med F-35 jagerfly, har ankommet Midtøsten. Skipet er eskortert av destroyere, og det er del av en større omplassering til området, som også inkluderer ubåter og andre krigsskip.
Men denne forflytningen har hatt konsekvenser. USA har nå ingen hangarskip i Indo-Stillehavsregionen, et område som er kritisk for amerikansk utenrikspolitikk og maktprojisering. Hangarskipene, som representerer kjernen i USAs maritime styrke, er avgjørende for å opprettholde stabilitet og avskrekking i regionen.
Militæranalytikere har uttrykt bekymring over dette tomrommet, særlig i lys av Kinas økende aktivitet i området, spesielt i Taiwanstredet. Tidligere i år var det flere hangarskip utplassert i regionen, men nå er situasjonen annerledes. USS Ronald Reagan, som tidligere opererte i Stillehavet, har forlatt området, og USS George Washington, som skal erstatte Reagan, er fortsatt i San Diego på grunn av et planlagt havnebesøk.
De fleste av de andre hangarskipene som kunne vært utplassert i Stillehavet, er enten i havn for vedlikehold eller nylig tilbake fra omfattende operasjoner. For eksempel deltok USS Carl Vinson nylig i RIMPAC 2024, mens USS Nimitz nylig fullførte en seks måneder lang vedlikeholdsperiode.
Situasjonen har ført til spekulasjoner om at den amerikanske marineflåten er overstrukket, og at ressursene ikke strekker til for å dekke alle kritiske områder samtidig. Selv om noen analytikere mener at det ikke er en umiddelbar fare knyttet til fraværet av hangarskip i Stillehavet, påpeker andre at dette kan ha langsiktige konsekvenser.
Les også: Hangarskipet George Washington setter seil for Sør-Amerika, før det stasjoneres i Japan
Kinas økende aktivitet i Sør-Kinahavet, kombinert med den amerikanske flåtens begrensede tilgjengelighet, kan føre til en svekket avskrekking i regionen. Dette kan gi Kina en mulighet til å styrke sitt krav på omstridte områder uten umiddelbar amerikansk motstand.
Selv om noen eksperter mener at dette fraværet ikke nødvendigvis undergraver USAs militære forpliktelser i Asia, er det likevel en situasjon som den amerikanske marinen må håndtere effektivt. Ressursene må fordeles på en måte som sikrer tilstedeværelse i kritiske områder, samtidig som de langvarige konsekvensene av overbruk unngås.
Den amerikanske flåten står derfor overfor en utfordring fremover: Å opprettholde sin globale tilstedeværelse med begrensede ressurser, samtidig som det militære presset fra andre stormakter øker.
