Gamle bein- og elfenbensgjenstander fra huler i Tyskland kan inneholde noen av de tidligste sporene til det som senere ble skriftspråk. Forskere mener symbolene viser at moderne mennesker hadde avanserte evner mye tidligere enn antatt.
I flere huler ved foten av Schwabiske Alper i det sørvestlige Tyskland har arkeologer funnet fløyter laget av bein, redskaper for å lage tau og klær, små kvinnefigurer og hundrevis av små gjenstander med inngravert mønster, skriver Science.com
Gjenstandene er mellom 43.000 og 34.000 år gamle. Nå mener forskere at de kan inneholde de eldste kjente tegnene som peker mot skriftspråk.
– Jeg elsket denne studien. Den viser tydelig at tegnene fra denne tiden har fellestrekk med skriftsystemer i vid forstand, sier arkeolog Huw Groucutt ved Universitetet på Malta, som ikke har deltatt i forskningen.
Kan ha båret viktig informasjon
Skrift slik vi kjenner den, oppsto først med språket sumerisk i det gamle Mesopotamia, i dagens Irak, for rundt 5500 år siden. Senere utviklet skrift seg også i Egypt, Kina og Mellom-Amerika.
Men hvordan skriften egentlig ble til, er mer uklart.
– Skrift blir ofte sett på som et stort sprang i menneskets historie, et kjennetegn på sivilisasjon, sier Groucutt.
– Men i starten fantes det bilder og tegn med felles mening, trolig på materialer som ikke har overlevd, legger han til.
Symbolene i de tyske hulene ble laget av noen av de første moderne menneskene som kom til Sentral-Europa. De levde samtidig som neandertalerne.
Les også: Man burde vandre gjennom Kartago 🔒
Forskere har lenge undret seg over hva prikkene og mønstrene betyr. Noen har foreslått at de kan være tall, månekalendere eller tegn knyttet til planter og natur. Andre har ment at de kan ha vært en form for huskehjelp.
– Geometriske tegn fungerte trolig som viktige redskaper for å lagre informasjon, sier arkeolog Ben Marwick ved Universitetet i Washington.
– De kan ha hjulpet mennesker med å samarbeide om jakt på store dyr, overleve istidens vintre og bevege seg i ukjente landskap. Men vi vet ikke sikkert, sier han.
Overrasket forskerne
Forskerne har brukt statistiske metoder for å lete etter mønstre i 260 av gjenstandene. Deretter sammenlignet de tegnene med tidlige leirtavler med såkalt protokileskrift fra Mesopotamia.
Resultatene viser at symbolene fra Tyskland har en oppbygning og variasjon som ligner de tidligste stadiene av skrift.
– Jeg kunne nesten ikke tro det selv. Jeg trodde tegn som er 40.000 år gamle måtte være svært ulike de første skriftsystemene, men det stemmer ikke, sier forskningsleder Chris Bentz.
Likevel utviklet ikke jeger- og sankersamfunnene i Europa et fullt skriftspråk.
– De hadde et system som fungerte for deres behov og følte trolig ikke behov for å endre det, sier Marwick.
– I det gamle Sumer oppsto det senere mer komplekse samfunn og handel. Da ble behovet for formell skrift langt større, legger han til.
Ifølge Bentz viser funnene at moderne mennesker hadde evne til abstrakt tenkning allerede da de forlot Afrika.
– Da moderne mennesker spredte seg over hele kloden, hadde de trolig de samme mentale evnene som oss i dag, sier han.
– Kanskje bør vi ikke være så overrasket over at vi har eksperimentert med skriftlig kommunikasjon så lenge, avslutter Bentz.
Nye funn i Den hellige gravs kirke avslører kristendommens eldste historie 🔒
