Pakistan, Iran, Saudi-Arabia: tre store hendelser i den islamske verden gjør 1979 til et vendepunkt i geopolitikken i den muslimske verden.
Året 1979 utgjør et virkelig vippepunkt for den muslimske verden og, bredere, for hele det internasjonale systemet. Fire hendelser følger hverandre og henger sammen: ayatollah Khomeinis maktovertakelse i Iran og opprettelsen av den islamske republikken, general Zia ul-Haqs kraftige satsing på islamisering i Pakistan, gisselaksjonen ved USAs ambassade i Teheran og til slutt gisselaksjonen i Mekka utført av radikale opprørere mot det saudiske monarkiet. Alle uttrykker en dyp omforming av islams plass i politikken, i internasjonale relasjoner og i maktforholdene innen den muslimske verden.
Iran: revolusjonen
Den iranske revolusjonen er det mest avgjørende elementet i dette skiftet. Avsettelsen av sjahen, en nøkkelalliert av USA i Gulfen, og fremveksten av et sjiamuslimsk teokratisk regime med et budskap om pan-islamsk og revolusjonær mobilisering, ryster de regionale balanseforholdene.
Med gisseltakingen ved den amerikanske ambassaden i Teheran gir Khomeini sin revolusjon en åpen anti-amerikansk dreining og fremstår som talsmann for de «undertrykte» mot den vestlige «arroganse», noe som gir gjenklang langt utover den muslimske verden, fra det vi i dag kaller det «globale sør» til intellektuelle på den europeiske venstresiden.
Samtidig erklærer han seg som en uttalt motstander av arabiske og muslimske regimer som anses kompromittert med Vesten – først og fremst Egypt, som dette samme året signerte fredsavtaler med Israel under amerikansk ledelse, Saudi-Arabia, Washingtons strategiske allierte, og Pakistan, som også var innskrevet i logikken fra den kalde krigen og støttet av USA mot det alliansefrie India.
Les også: Er islam høyrevridd? 🔒
Vil du lese mer? Tegn et abonnement i dag, samtidig som du hjelper oss med å lage flere nyhet- og dybdesaker om internasjonale relasjoner, geopolitikk og sikkerhet
Syria overtatt av islamister: En geopolitisk katastrofe i horisonten? 🔒
