Massedrapene i Kina den siste uken har utløst debatt om rettferdig ressursfordeling og støtte til utsatte grupper.
En rekke dødelige angrep i Kina har utløst krav om bedre mental helse og sosiale ressurser, samtidig som eksperter ber myndighetene se nærmere på de underliggende årsakene bak hendelsene, skriver South China Morning Post.
Den 11. november kjørte en bil inn i en folkemengde ved et idrettssenter i Zhuhai sør i Kina. Angrepet tok livet av 35 mennesker og skadet 43. Politiet opplyste at gjerningspersonen, som forsøkte å ta sitt eget liv, kan ha vært motivert av frustrasjon over et skilsmisseoppgjør.
Få dager senere, den 16. november, drepte en knivmann åtte personer og såret 17 ved et universitet i Jiangsu-provinsen. Den 19. november kjørte en SUV inn i en gruppe foreldre og barn utenfor en barneskole i Hunan-provinsen. Flere barn ble skadet, men ingen mistet livet.
Etterlyser dypere analyser
Noen stiller spørsmål ved om det er et mønster i disse angrepene, mens myndighetene omtaler dem som «isolerte hendelser». Chen Bi, professor i strafferett ved Kinas universitet for politisk vitenskap, mener myndighetene må sikre rettferdige systemer som folk kan stole på.
«I et lovstyrt samfunn er det viktig å spørre hvem som bærer ansvaret for slike tragedier,» skrev hun på sosiale medier.
Les også: Japanske bedrifter mister troen på Kinas økonomi
Hun påpekte at rettferdig fordeling av ressurser og bedre sosialpolitikk kan gi utsatte grupper mer håp. En studie fra 2019, som analyserte 20 masseangrep i Kina, peker på at mennesker uten sosiale og psykologiske ressurser kan utvikle en «hevnmentalitet» og ty til vold. Studien beskrev også hvordan enkelte angrep er «performative» – utført for å få oppmerksomhet og sosial anerkjennelse.
Viktigheten av å forstå motivene
Zhao Hong, professor ved Peking Universitys juridiske fakultet, kritiserte rettssystemet for å straffe gjerningspersoner raskt uten å undersøke motivene.
– Hvis vi bare straffer de kriminelle uten å forstå deres bakgrunn, mister vi muligheten til å trøste ofrene og forebygge lignende hendelser, skrev hun.
Andre mener slike angrep ikke kan forhindres. Zhang Wei, ekspert på rettspsykologi, mener imidlertid at myndighetene kan redusere risikoen ved å tilby psykologisk hjelp og åpenhet om hendelsene.
Myndighetenes respons
President Xi Jinping ba etter angrepet i Zhuhai lokale myndigheter «lære av hendelsen», forebygge konflikter og håndtere risiko. Lokale tiltak har inkludert bedre oppfølging av offentlighetens klager og økt bruk av Mao Zedongs «Fengqiao-modell» for konfliktløsning på lokalt nivå.
Noen har også vist økt samfunnsånd. I Tianjin tilbyr en grillmat-restaurant gratis måltider til dem som trenger det. Eieren, Song Hao, en pensjonert veteran og alenefar, forklarte hvorfor:
– Jeg kommer fra samfunnets bunn og vil hjelpe andre som meg hvis jeg kan, sa han.
Økonomi først, verdier sist? Litauisk professor om Norges kritiske veivalg i møtet med Kina 🔒
