Natt til onsdag møttes de amerikanske visepresidentkandidatene til debatt i New York, som ble arrangert av CBS News. Dette er den første og siste debatten mellom kandidatene.
Viktige tema var global sikkerhet, immigrasjon, økonomi og inflasjon, kriminalitet og skoleskytinger, familiepolitikk og tilstanden til demokratiet. Spesifikke utsagn under debatten ble faktasjekket underveis av ordstyrerne Margareth Brennan og Norah O’Donnell, der de mente dette var viktig.
Mens senator JD Vance var god til å svare på spørsmål og spesielt påpekte sensur som en trussel mot demokratiet, var guvernør Tim Walz god til å fri til rurale velgere med budskap til amerikanske farmere og jegermiljøet, på tross av at han vil ha strengere våpenlover og siktet til Finland som et godt ideal for USA.
Klimaendringer var også et tema som ble tatt opp.
– Bønder er ikke ‘Green New Deal’-folk, men de ser på klimaforandringer som reelle. De har hatt to år med tørke etterfulgt av enorme flommer, og de forteller meg at de høster vind like mye som de høster mais og soya, uttalte Walz spesifikt.
Dette var en uttalelse som understreket hvordan klimaendringer påvirker landbrukssektoren, og hvordan Walz har siktet seg etter rurale velgere i duellen mot Vance.
JD Vance svarte på Walz’ poeng om klimaendringer og bønder som opplever flom ved å argumentere for at Harris-administrasjonens politikk på energi og produksjon har gjort ting verre, og han fremhevet viktigheten av amerikansk energiutvikling.
Han argumenterte med at Harris’ fokus på å redusere karbondioksidutslipp, har ført til økt energiproduksjon i steder som Kina, som er langt mindre miljøvennlige:
– Hvis du virkelig mener at karbondioksidutslipp er problemet, vil du ønske å produsere så mye energi som mulig i USA fordi vi er det reneste økonomien i verden. Harris’ politikk har imidlertid ført til mer produksjon i Kina, som er langt mer skadelig for miljøet, understreket Vance.
Han forsøkte dermed å motvirke Walz’ poeng ved å vise til at å flytte produksjon til USA ikke bare vil være bedre for økonomien, men også for miljøet på globalt nivå. Han sa også amerikanske drømmen vil komme tilbake igjen med Trump.
Utenrikspolitikk
Et viktig tema var situasjonen i Midtøsten og angrepet på Israel 7. oktober og hvordan kandidatene forholdt seg til både sikkerhetspolitikk, amerikanske styrker utplassert der og hvordan de vil sikre stabilitet fremover.
Tim Walz fokuserte på behovet for stabilt lederskap i håndteringen av den pågående konflikten mellom Israel og Iran. Han understreket betydningen av å beskytte USAs allierte, samtidig som han kritiserte Donald Trumps tidligere utenrikspolitikk.
– Iran startet det største angrepet noensinne på Israel, men feilet takket være felles militæraksjon mellom USA og Israel, argumenterte Walz.
Ifølge CBS ordstyrerne Nora og Margareth, har Biden-administrasjonen sendt 40,000 amerikanske styrker til Midtøsten for å hindre en større regional krig.
Les også: USAs utenrikspolitikk: Valget 2024 og Georgias forventninger
– Det hele startet med 7. oktober da Hamas terrorister massakrerte over 1400 israelere, og tok gisler. Israels evne til å forsvare seg er helt fundamentalt. For å få sine gisler tilbake, viktig. Håndtere den humanitære krisen i Gaza, fortsatte Walz.
Han la til at standhaftig lederskap er avgjørende i en så farlig tid, og rettet kritikk mot Donald Trumps lederskap:
– Gitt ekspansjonen av Iran og dets proxyer, er det en absolutt nødvendighet for USA å ha standhaftig lederskap der. Du så det i dag, hvor vi, sammen med våre israelske partnere og koalisjonen, var i stand til å stoppe det innkommende angrepet, uttalte Walz.
Vance, på sin side, åpnet utenriksdelen med å snakke om sin vanskelige oppvekst, bakgrunn og hvilken ære det har vært å tjene landet i Irak, før han rettet skarp kritikk mot Biden-Harris-administrasjonen rolle i Irans destabiliserende aktiviteter:
– Iran har mottatt fryste midler takket være Harris sin administrasjon, de bruker disse til å skaffe seg disse våpnene. Vi trenger fred gjennom styrke, argumenterte Vance.
J.D. Vance roste videre Trumps utenrikspolitikk og argumenterte for at Trumps strategi med «fred gjennom styrke» bidro til global stabilitet:
– Folk fryktet å trå over linjen med Trump ved roret. Iran fikk over hundre milliarder dollar under Harris-administrasjonen, som de nå bruker til å kjøpe våpen mot våre allierte, argumenterte han.
Til denne påstanden kontret Walz:
– Vi må ha stabilt lederskap i denne farlige verdenen, noe vi har sett under Kamala Harris, i motsetning til Trumps uforutsigbare handlinger.
Økonomisk politikk
Etter noe krangling før neste tema om økonomisk politikk, ble begge mikrofonene til kandidatene brutt, for så å bli skrudd på igjen. Likevel uttrykte begge kandidatene respekt overfor hverandre under debatten.
Walz forsvarte Harris-administrasjonens økonomiske planer, inkludert økte investeringer i boliger og barnefamilier, samt målrettede skatteletter for middelklassen:
– Harris-administrasjonen er forpliktet til å støtte middelklassen. Vi tilbyr skatteletter til småbedrifter og vil bygge flere hjem for å gjøre boligmarkedet mer overkommelig, sa han.
Walz ble utfordret på hvordan disse ville bli finansiert uten å øke underskuddet. Vance viste til Trumps tidligere økonomiske resultater som styrker hans argumenter, men unngikk detaljer om hvordan nye skatteplaner vil påvirke budsjettet på lang sikt.
Vance kritiserte Harris-administrasjonens økonomiske resultater, og fremhevet Trumps skattepolitikk som gunstig for den amerikanske middelklassen:
– Trumps økonomiske politikk leverte den høyeste reallønnen på flere tiår. Kamala Harris har gjort livet dyrere for amerikanere, med høyere mat- og boligpriser, argumenterte han.
– Vi skal ha boliger som er helt overkommelige, fortsatte Vance.
Videre la han til at han og Trump vil ta føderale landområder for å bygge flere eiendommer, kutte skattene, få rimeligere drivstoff og kaste ulovlige innvandrere ut for å takle boligkrisen.
Walz, på sin side, konfronterte Vance med Trumps anti-innvandringsretorikk:
– Dere beskylder migranter for alt. Når det gjelder boliger, kan vi snakke litt om Wall Street-spekulanter som kjøper opp alle boligene, og gjør dem mindre rimelige. Men det blir en skyld, understreket Walz.
Videre siterte Vance Trumps «Drill, baby drill»-utsagn for å understreke viktigheten av rimelig energi for å gjøre det lettere for amerikanere å få bedre kjøpekraft i disse vanskelige økonomiske tidene:
– Hvis vi virkelig bryr oss om renere luft og vann, må vi investere i amerikansk energi og produksjon, ikke eksportere det til skitnere økonomier som Kina, argumenterte han.
CBS ordstyrerne pekte på at analytikere fra Wharton handelshøyskole hadde gjort en kostnadsanalyse på både Harris’ økonomiske plan og Trumps økonomiske plan, der de hadde kommet frem til at Kamala Harris ville øke det amerikanske underskuddet med $1.2 trillion USD og Trumps plan ville øke underskuddet med $5.8 trillion USD.
Kriminalitet og våpenvold
Innvandringspolitikk og håndtering ved Mexico-grensen var også en viktig del av debatten. Vance påpekte hvordan Harris har vært fraværende på dette feltet og argumenterte med at Kamala Harris’ åpne grensepolitikk hadde ført til en økning i narkotikasmugling og vold. Han foreslo en massiv deportasjonsplan og knyttet den til den pågående narkotikakrisen i USA, spesielt med hensyn til fentanyl.
– Vi må stoppe blodstrømmen. Kamala Harris har tillatt meksikanske karteller å operere fritt, noe som har ført til et rekordhøyt antall illegale kryssinger, sa Vance.
Når det kommer til våpenvold sa Walz at han selv har vært en «National Rifle Association-fyr». Han påpekte at det finnes måter å regulere skoleskytinger uten å rokke ved det andre grunnlovstillegget (som er en rettighet til å eie og bære våpen fritt i USA) ved å vise til hvordan de gjør det på finske skoler. Walz delte også en personlig og farlig erfaring for hans sønn i debatten:
– Det finnes rimelig ting vi kan gjøre uten å krenke rettighetene i det andre grunnlovstillegget. Vi tar ikke våpnene dine, men vi vet at i andre deler av verden fungerer dette, uttrykte Walz og nevnte hvordan hans egen 17 år gamle sønn har vært vitne til en skoleskyting.
Les også: Georgia, det politiske tyngdepunktet i et polarisert USA 🔒
Når dette kom fram i debatten, delte Vance medfølelse og sorg for dette:
– Jeg visste ikke at 17-åringen din var vitne til en skoleskyting. Jeg beklager det, Kristus forbarm deg. Det er fryktelig. Jeg setter pris på hva Tim sa om Finland fordi jeg tror det illustrerer forskjellene mellom landene […] Først av alt har vi høy grad av helsekrise. Våpenvold i storbyene. Rettshåndhevelse for å ta de slemme gutta, påpekte Vance.
– Virkelig lederskap ville være å akseptere Kamala Harris som har gjort det verre, og å si at vi burde og gå tilbake til Trumps grensesikkerhetspolitikk, la han til.
Tilstanden til demokratiet
Vance fokuserte her på trusselen han mener Big Tech og regjeringens innblanding i ytringsfrihet utgjør, spesielt med Harris i ledelsen:
– Kamala Harris er engasjert i sensur i stor skala. Hun gjorde det under COVID, og hun har gjort det på en rekke andre områder. Dette er en mye større trussel mot demokratiet enn noe annet vi har sett de siste fire årene. Kamala Harris ønsker ikke å debattere og overtale sine medborgere; hun vil heller sensurere folk som deltar i det hun kaller feilinformasjon, advarte han.
Som svar på dette, tok Tim Walz opp kongresstormingen 6. januar, som han omtalte som «et alvorlig angrep på det amerikanske demokratiet.»
– Jeg tror dette er et spørsmål om å løse våre forskjeller ved stemmeurnene. Vi må håndhilse når vi taper og være ærlige om det. Men å benekte det som skjedde 6. januar, den første gangen i amerikansk historie at en president eller noen prøvde å velte et rettferdig valg og den fredelige maktovertakelsen, sa Walz.
Videre understreket Walz at beskyttelse er viktig når det gjelder voldelige trusler: «Dette er ikke sensur når mennesker truer med å drepe noen; det er beskyttelse»
Vance svarte på dette ved å sikte til hvordan store tech-selskap hindrer informasjon og sensurer kritiske stemmer:
– Dere angriper oss for ikke å tro på demokrati. Kamala Harris vil at en stor regjering skal få sinnene til å tie, uttrykte Vance.
Som svar på dette stilte Walz som et åpent retorisk spørsmål:
– Hvor er brannmuren med Donald Trump, hvis han vet at han kan gjøre hva som helst?,
Begge kandidatene avsluttet med bemerkninger som konkluderte deres første og siste debatt. Begge kandidatene gjorde god figur, og det var en stemning preget av gjensidig respekt for hverandre. Men det var Vance som stakk av med klar seier i natt.
Trump og NATO: Ugrunnet frykt i transatlantisk samhold? Trump-rådgiver gir svar 🔒