I oktober skal moldoverne stemme i både presidentvalget og en folkeavstemning om tilslutning til EU. Russland gjør alt de kan for å påvirke utfallet.
En kaotisk scene utspilte seg tidlig om morgenen den 11. juni på Chișinăus internasjonale flyplass. Flere moldovske borgere som kom tilbake fra Moskva etter et møte med den pro-russiske opposisjonskoalisjonen «Victory», ble ransaket av politiet. Reisende ble holdt tilbake i flere timer, og noen protesterte høylytt mens en trøtt folkemengde klokken fire om morgenen observerte, ivrige etter å komme seg hjem.
Langt fra å være en isolert hendelse er denne tumultfulle scenen ganske symptomatisk for Moldovas turbulente politiske landskap. Når presidentvalget i oktober og folkeavstemningen om EU-medlemskap nærmer seg, raser en våpenløs krig mellom pro-EU-presidenten Maia Sandu og pro-russiske opposisjonspartier. Sistnevnte anklages for å drive omfattende propaganda- og desinformasjonskampanjer, men hevder de blir sensurert og undertrykt av myndighetene. En uoffisiell valgkampanje er i full gang.
Sandu kunngjorde for noen måneder siden at hun vil stille til gjenvalg, og hun har gode sjanser til å vinne, med meningsmålinger som viser at hun vil ta rundt 30 prosent av stemmene i første valgomgang. Den pro-russiske opposisjonen mangler imidlertid fortsatt en klar kandidat.
Én ting er imidlertid sikkert: Uansett hvem Sandus hovedmotstander vil være, vil han sannsynligvis bli støttet av Moskva. Landets nest og tredje mest populære politikere, tidligere president og leder av Sosialistpartiet (PSRM) Igor Dodon, og den rømte oligarken Ilan Shor, har begge nære bånd til Russland og Vladimir Putin. Men selv om deres anti-vestlige, pro-russiske retorikk er lik, har de lenge vært sett på som politiske rivaler.
Moskvas kandidat
Men vil dette kunne endre seg? Og hvordan vil en potensiell pro-russisk opposisjonensallianse påvirke valgutfallene? Ideen om en felles opposisjonskandidat har blitt foreslått i flere uker. Mens medlemmer av Ilan Shors Victory-blokk ikke har deltatt i de to møtene som har hatt som mål å diskutere potensielle alternativer, sa en av Shors ledende stedfortredere i Moldova, Marina Tauber, i april at hun ikke «utelukker» muligheten for en felles kandidat.
Det sosialistiske parlamentsmedlemmet Grigore Novak sier imidlertid at Ilan Shors team «aldri» var en del av forhandlingene og at hvis det skulle finnes en felles kandidat, vil ikke Victory-blokken falle inn under paraplyen.
Det er grunner til å tro at ting fortsatt er ganske uklare bak kulissene. «Vi så PSRM og Shor kolliderer ved flere anledninger. Deres forhold er klart: De er mot folkeavstemningen, de fremmer begge falsk nyhetspropaganda og fordømmer ikke Russlands invasjon av Ukraina,» sier Maia Sandus stabssjef, Adrian Baluțel.
Men offentlig har PSRM distansert seg fra Ilan Shor, dømt til 15 års fengsel i en banksvindelsak for millioner av dollar. Han er også anklaget for å kanalisere russiske penger inn i Moldova for å finansiere partivirksomhet og bestikke velgere.
Les også: Ytringsfrihet under press: Moldova innfører ny forræderilov
I april beslagla myndighetene over en million amerikanske dollar etter å ransaket reisende som deltok i lanseringen av hans Victory-blokk i Russland. Shors første parti, Șor, ble oppløst av konstitusjonsdomstolen i fjor etter at det ble anklaget for å prøve å destabilisere landet i samarbeid med russiske etterretningsorganer.
«Vi er et klassisk parti, vi bruker forskjellige metoder,» sier PSRMs Grigore Novak mens han sitter i sitt beige-veggede kontor, omgitt av kinesiske dekorasjoner og fotografier av Vladimir Putin og ledere fra Aserbajdsjan.
Nye favoritter
Men sosialistleder Igor Dodon står for øyeblikket også overfor en rettssak. Han er tiltalt for maktmisbruk til fordel for en organisert kriminell gruppe. Og den russiske krigen i Ukraina har satt ham i en delikat posisjon på grunn av hans langvarige vennskap med Putin. Men mens båndene mellom Kreml og PSRM fortsatt løper dypt, har russisk støtte for partiet avtatt de siste fire årene, ifølge den politiske analytikeren Victor Ciobanu.
«Når Dodon tapte det siste valget mot Maia Sandu, bestemte Russland seg for å endre sin favoritt, som nå er Ilan Shor. De så at han var mer effektiv. Det er også billigere enn å gå gjennom en etablert politisk partistruktur som PSRM. Og sosialistene er frustrerte over dette,» forklarer Ciobanu.
Som et lite land som ligger mellom Romania og Ukraina, kan Moldovas politiske stridigheter ved første øyekast virke lite interessante. Men sannheten er at det som skjer i de kommende valgene kan sette en sterk presedens. Tross alt er ikke Moldova det eneste landet som er mål for propaganda som fremmer Russlands agenda.
Men å prøve å begrense russisk innflytelse er ingen enkel oppgave, og penger er ikke den eneste vektoren for Kremls interesser i utlandet. Flere hundre tusen moldovske borgere snakker russisk og konsumerer media og underholdning på russisk, til tross for at rumensk er det offisielle språket som undervises i de fleste skoler.
I noen regioner forblir sovjetisk ideologi innprentet, og nostalgi fra sovjettiden blir spredt på TV og gjennom lokale politikere. Dette har ført til polariserte meninger om hvorvidt Moldova bør bli med i EU.
Presidentvalg er «ikke hovedmålet»
I desember ga Europakommisjonen grønt lys for å starte tilslutningssamtaler med både Moldova og Ukraina. Samtalene begynte formelt denne uken. Siden da har kampanjer som kritiserer EU og diskrediterer Sandu bare blitt mer høylytte. Og det er ikke tilfeldig. Den 20. oktober vil ikke moldovske borgere bare velge sin neste president; de vil også bli bedt om å delta i en folkeavstemning for å si om de er for at Moldova skal bli med i EU. Dette er noe Russland aktivt prøver å forhindre, ved å pumpe millioner av dollar inn i landet.
«Det er folkeavstemningen, sammen med parlamentsvalgene i 2025, som er hovedmålet for Kreml. Ikke presidentvalget,» legger Ciobanu til. For ham var en felles pro-russisk presidentkandidat aldri en hypotese. «For å få folkeavstemningen til å mislykkes, er det mye mer praktisk for Kreml å ha flere kandidater, som utnytter valgkampperioden og sendetid for å si at vi ikke bør bli med i EU,» forklarer han.
Les også: Moldova tillater prorussisk parti ledet fra Israel
For den moldovske regjeringen ville suksessen til folkeavstemningen bety økt legitimitet for å gå videre med forhandlingene på EU-nivå. Det ville også gjøre det mindre sannsynlig for fremtidige ledere og regjeringer å avlede Moldova fra sin vei mot EU-tilslutning. Pro-russiske partier kunne ha en sjanse til å vinne neste års parlamentsvalg. «Folkeavstemningsresultatene vil fastsette folkets vilje, og det vil være veldig vanskelig å ignorere for alle som vil være i fremtidige parlamenter. Derfor er det viktig å gjøre folkeavstemningen så inkluderende som mulig,» sier Adrian Baluțel.
Ifølge de siste anslagene planlegger over 55 prosent av moldoverne å stemme «ja» i folkeavstemningen. Meningsmålingene inkluderer imidlertid vanligvis ikke moldovere som bor i utlandet, som typisk skyver resultatene mot mer vestlig politikk.
«Krigsagenter»
For å vippe balansen, sprer pro-russiske figurer koordinerte narrativer for å nå så mange borgere som mulig. Målet er klart: Skape frykt rundt Moldovas nærhet til Vesten.
«I de kommende ukene og månedene vil pro-russiske partier, med støtte utenfra, bruke enhver juridisk og ulovlig metode de har til rådighet for å vri informasjonen om EU og få folk til å tro på falsk informasjon om det. Det er den største faren for folkeavstemningen så langt,» legger Baluțel til.
En nylig strategi inkluderer å framstille EU og USA som krigsagenter. Dette er bredt dokumentert i en rapport nylig publisert av NGOen WatchDog.
«Publikum blir inokulert med ideen om at en stemme for EU er en stemme for krig og at å boikotte folkeavstemningen er en stemme for fred,» står det i NGOens rapport. Organisasjonen påpeker at, i løpet av en 15-dagers periode, har Igor Dodon, Ilan Shor, samt tidligere statsminister Ion Chicu, tidligere regional guvernør i Gagauzia Irina Vlah, og den russiske utenriksdepartementets talsperson Maria Zakharova, alle fremmet dette synspunktet.
Å anklage Maia Sandu for å trekke landet sitt inn i krig samtidig som de ikke fordømmer Russlands handlinger i Ukraina, kan virke overraskende ved første øyekast. WatchDogs analytikere konkluderte: «Noen vil kanskje si dette er toppen av hykleri, men det er bare en metode som brukes i hybridkrigen. Agitatorene i kampanjene rettet mot å påvirke moldovsk folkeopinion følger til punkt og prikke metodene til nazipropaganda: ‘En løgn, uansett hvor stor den måtte være, vil bli trodd hvis den gjentas tilstrekkelig mange ganger’.»
Å kutte grunnen under Russlands føtter
Den moldovske regjeringen, støttet av sine vestlige allierte, prøver aktivt å kjempe tilbake i denne hybridkrigen. Dette inkluderer å sanksjonere og forby partier tilknyttet Russland og lukke mediekanaler som sprer russisk propaganda.
En lov om statlig forræderi ble nylig endret og kan potensielt føre til at medlemmer av Victory-blokken blir sanksjonert for møtet i Moskva. Og noen partier kan snart bli forbudt, etter mønster av Șor-partiet i 2023.
Hvor effektive disse metodene vil være, gjenstår å se. «Victory-blokken kan bli rebrandet innen 24 timer. Vi har rundt 80 partier, det er veldig enkelt å kjøpe ett av dem,» sier Victor Ciobanu. Når tiltakene for å kutte grunnen under Russlands føtter intensiveres, står Maia Sandu også overfor granskning både innenlands og utenlands, inkludert fra noen vestlige organisasjoner. Selv om regjeringen benekter å gå imot demokratiske prinsipper, har den blitt kritisert for den nye forræderiloven, stengingen av mediekanaler uten rettslig kjennelse eller noen begrensninger på ytringsfriheten.
Mange i Moldova ser imidlertid på dette som nødvendige tiltak for å forhindre at pro-russiske politikere tar over styringen:
«Vi er i en hybridkrig, og i krig kan det være noe sensur,» innrømmer Ciobanu. «Jeg vil ikke våkne i 2025 og finne meg selv med et parlament som forteller meg at vi hadde det bedre i Sovjetunionen.»
Denne artikkelen ble først publisert i Emerging Europe. Det har blitt oversatt fra engelsk.
