Vietnam har reist seg fra dypet. Etter krigene lå landet i ruiner, var splittet og utsatt for hard politisk undertrykkelse. I dag er det et av Asias mest dynamiske land, et forbilde og et eksempel på utvikling.
Feiringen av 50-årsjubileet for «frigjøringen av Vietnam» (30. april 1975) ble markert med mange arrangementer – blant annet en enorm militærparade – foran en ung generasjon som stolt bar T-skjorter med nasjonale farger. De har ikke opplevd krigen, men de er stolte av sine forgjengere og landets spektakulære gjenreisning. Vietnam har reist seg fra dypet. Tretti år med grusomme kriger har for alltid skrevet navnet inn i vår bevissthet som et symbol på menneskelig lidelse.
Da krigen tok slutt, kom undertrykkelsen. Et tiår i stalinistisk ånd: frigjøring uten frihet, omskoleringsleirer, flukt av 800 000 «båtfolk», tvungen kollektivisering, økonomisk sammenbrudd, hungersnød i 1988, deretter to kriger mot Kina og Kambodsja. Landet var utmattet og blant de fattigste i verden. Gjenforeningen var gjennomført, men gjenoppbyggingen måtte komme først, mens forsoningen mellom nord og sør fikk vente.
I desember 1986 innledet det vietnamesiske kommunistpartiets sjette kongress Doi Moi («fornyelse»), en livsviktig økonomisk liberalisering som satte en stopper for denne rekken av ulykker. Landet hadde beseiret de fire rytterne fra apokalypsen. I dag kan det nyte fruktene av et enormt gjenreisningsarbeid: nesten uavbrutt sterk vekst (5 % eller mer i året siden 1988), enestående landbruks- og industrivekst, dramatisk nedgang i fattigdom, en tredobling av middelklassen, seksdobling av levestandarden, nær full sysselsetting (2,1 % arbeidsledighet i 2024), lav statsgjeld. En ny «asiatisk drage» (101,3 millioner innbyggere) er født og har klatret opp til 34. plass på listen over verdens økonomiske stormakter.
Les også: Thailand omringet av Kina 🔒
Vil du lese mer? Tegn et abonnement i dag, samtidig som du hjelper oss med å lage flere nyhet- og dybdesaker om internasjonale relasjoner, geopolitikk og sikkerhet
