I løpet av de siste tiårene har beslutningen om å øke avhengigheten av russisk gass satt Europa i en farlig posisjon.
I en kronikk publisert av National Interest, retter Anna Fotyga, medlem av Europaparlamentet og tidligere utenriksminister i Polen, et kraftig søkelys på Vestens energisikkerhetspolitikk, eller mangel på sådan. Med bakgrunn i de siste tiårenes økende avhengighet av russisk gass, argumenterer hun for at Europa nå står overfor en alvorlig sikkerhetsrisiko. Fotyga, som delte sine observasjoner etter den siste Münchens sikkerhetskonferansen, maler et dystert bilde av den globale sikkerhetssituasjonen – med spesielt fokus på konflikten i Ukraina og den konstante trusselen som Russland utgjøre mot europeiske land og NATO.
Fotyga er klar på at støtte til Ukraina gjennom økonomisk og militær bistand er kritisk, men ikke tilstrekkelig uten en robust og gjennomtenkt energipolitikk. Hun påpeker at energi, og spesielt energiforsyninger fra USA, er sentralt for å styrke Europas sikkerhet. Analysen roser de siste fremskrittene i å diversifisere energikilder, spesielt gjennom økt import av flytende naturgass (LNG) fra USA, som har bidratt til å redusere Europas avhengighet av russisk gass betydelig.
Les også: Kinesisk oljegigant oppdager oljefelt i Sør-Kinahavet
Til tross for disse positive endringene, kritiserer Fotyga den europeiske energipolitikken, spesielt EUs energiomstilling og investeringer i fornybar energi, som hun anser som utilstrekkelige for å imøtekomme kontinentets energibehov. Hun peker på at disse tiltakene ikke adresserer det grunnleggende problemet med Europas avhengighet av russisk gass, og argumenterer for behovet for en mer realistisk tilnærming til energisikkerhet som inkluderer en styrket transatlantisk energisamarbeid.
Fotyga retter også kritikk mot Europakommisjonen for dens kortsiktige perspektiv på energisikkerhet og mangel på ansvarlighet overfor europeiske borgere. Hun advarer mot de potensielt alvorlige konsekvensene av en reduksjon i amerikansk LNG til de europeiske markedet, som kan føre til økt risiko og forlenge den globale forsyningsskjevheten.
Kronikken avslutter med en sterk oppfordring til europeiske ledere om å innta en mer besluttsom holdning i energipolitikken. Fotyga argumenterer for at Europa må ta kontroll over sin egen skjebne ved å forsterke båndene til USA gjennom strategisk energisamarbeid. Dette vil ikke bare styrke Europas sikkerhet og økonomi, men også bidra til å opprettholde moralen og verdighet i møte med autoritære regimer. Fotyga understreker at å undervurdere energisikkerhetens betydning ikke bare er en feilvurdering, men også en potensiell seier for Putin og hans imperialistiske ambisjoner. Det er derfor avgjørende at Europa engasjerer seg i dypere og mer meningsfylt samarbeid med sine transatlantiske partnere for å sikre en tryggere og mer forutsigbar energifremtid.
