Fem medlemmer av den venezuelanske opposisjonen har nå tilbrakt ett år i Argentinas ambassade i Caracas, uten mulighet til å forlate bygningen. De søkte tilflukt der for å unngå arrestasjon etter ordre fra president Nicolás Maduros regime.
Myndighetene i Venezuela har nektet å gi dem trygg utreise, og har i stedet utsatt dem for stadig sterkere press gjennom mangel på mat og forsyninger, melder bne IntelliNews. Situasjonen ble enda vanskeligere etter det omstridte presidentvalget 28. juli i fjor, hvor Maduro erklærte seg som vinner til tross for utbredte anklager om valgfusk.
– Vi føler oss forlatt av det diplomatiske samfunnet i Venezuela,
– som verken har tatt et klart standpunkt, besøkt ambassaden eller sjekket hvordan vi har det, sa Magalli Meda til avisen El País. Hun ledet valgkampen til opposisjonens kandidat Edmundo González Urrutia.
Embetsverk under press
Av de seks som opprinnelig søkte tilflukt i ambassaden, er fem fortsatt der. Den sjette, Fernando Martínez Móttola, døde av slag for tre uker siden etter at han forlot ambassaden sent i fjor.
Etter valget har Maduros regime økt presset mot opposisjonelle og journalister, noe som har ført til en kraftig forverring i forholdet mellom Venezuela og Argentina. President Javier Milei har vært blant de tydeligste kritikerne av Maduro i regionen.
Bare noen dager etter at opposisjonsmedlemmene søkte beskyttelse, advarte det argentinske utenriksdepartementet mot at Caracas kunne sette både diplomater og personer under deres beskyttelse i fare. Samtidig krevde Argentina frie og rettferdige valg, noe som førte til økt politisk konflikt mellom de to landene.
Les også: Venezuelansk opposisjonsleder løslatt etter arrestasjon
Vaktet av snikskyttere
Argentina ble til slutt kastet ut av Venezuela sammen med fem andre lands diplomatiske representanter. Dermed måtte Argentina overlate ansvaret for ambassaden i Caracas til Brasil.
Selv om Milei har vært politisk uenig med Brasils venstreorienterte president Luiz Inácio Lula da Silva, takket han Brasil for å sikre tryggheten rundt ambassaden.
Overleveringen var preget av sterk spenning. Venezuelas sikkerhetsstyrker plasserte angivelig snikskyttere rundt ambassaden, og de opposisjonelle fryktet en voldelig aksjon – som heldigvis aldri kom.
Lite håp om løsning
I månedene som har gått, har forholdene blitt verre for dem som fortsatt er inne i ambassaden. Vann, strøm og internett har tidvis vært borte over lengre perioder.
– Ved å holde ambassaden under konstant press og kutte strøm og vann,
– viser regimet hvor langt det er villig til å gå for å nå sine egne mål, sa Carolina Jimenez Sandoval, leder for organisasjonen Washington Office on Latin America, til Al Jazeera.
– Ett mål er å knekke dem psykisk,
– å få dem til å gi opp og forlate ambassaden, slik at sikkerhetsstyrkene kan arrestere dem.
Myndighetene har også blokkert leveranser av mat og medisiner, og bare latt inn minimale mengder vann og nødvendige varer.
Appellene om internasjonal støtte har stort sett blitt ignorert, mens Venezuela fortsatt preges av politisk undertrykkelse og økonomisk krise. Over 7,7 millioner venezuelanere har forlatt landet det siste tiåret.
Javier Milei har fortsatt å gå i front mot Maduro, og Argentina var det første landet Edmundo González Urrutia besøkte da han startet en internasjonal rundreise for å svekke støtten til presidenten.
Men så lenge Maduro beholder makten, er det lite som tyder på at opposisjonslederne i ambassaden vil slippe fri med det første.
Venezuelanske sikkerhetsstyrker holder argentinere i diplomatisk fangenskap
