Den venezuelanske regjeringen har startet statlig drevne flyvninger for å repatriere borgere deportert fra USA. Tiltaket markerer et nytt kapittel i forholdet mellom de to landene.
To Embraer 190-fly fra det statlige flyselskapet Conviasa landet på Biggs Army Airfield i Fort Bliss, Texas, den 10. februar. Flyene, med registreringsnumrene YV2944 og YV3071, mellomlandet i Cancun før de fløy inn i amerikansk luftrom via Mexico, melder bne IntelliNews.
Resultat av diplomatiske samtaler
Deportasjonene skjer i kjølvannet av samtaler i Caracas 31. januar mellom venezuelanske tjenestemenn og Richard Grenell, spesialutsending for USAs president Donald Trump.
Grenell møtte ikke direkte med Venezuelas opposisjon, men ifølge kilder holdt han virtuelle møter med Edmundo González Urrutia, som USA anerkjenner som Venezuelas legitime president etter det omstridte valget i fjor. Han skal også ha hatt samtaler med opposisjonslederen María Corina Machado.
Flyvningene promoteres av Caracas som en del av programmet «Tilbake til fedrelandet», et initiativ som er synlig merket på flyenes skrog.
Reaksjoner og utfordringer
Venezuela slutter seg nå til flere andre latinamerikanske land, som Mexico, Guatemala, Ecuador, Colombia og Honduras, som har mottatt deporterte borgere under Trumps innstramminger i innvandringspolitikken.
USAs beslutning om å avslutte Temporary Protected Status (TPS) for nesten 350 000 venezuelanere har vakt uro blant venezuelanske samfunnsledere i USA. Venezuela har insistert på at enhver tilbakeføring må respektere «menneskelig verdighet og rettigheter» etter at tidligere deporterte personer til Brasil klaget over å ha blitt fraktet i håndjern.
Samtidig har amerikanske myndigheter uttrykt bekymring for at noen av de returnerte kan ha tilknytning til organiserte kriminelle grupper, spesielt den fryktede gjengen Tren de Aragua. Venezuelas myndigheter har avvist dette og hevder at gruppen allerede er «bekjempet og oppløst» innenfor landets grenser.
Les også: – Amerikanere ønsker massedeportasjoner 🔒
Sanksjonslettelser og fremtidige relasjoner
President Nicolás Maduro, som nylig ble innsatt for en tredje periode til tross for anklager om valgfusk, mener at flertallet av de returnerte er «hardtarbeidende mennesker» som ble tvunget til å forlate Venezuela på grunn av internasjonale sanksjoner og det han kaller «psykologisk krigføring» mot landet.
Til tross for Maduros uttalelser har Venezuela opplevd år med økonomisk kollaps, korrupsjon og vanstyre, noe som har ført til at over 7,7 millioner venezuelanere har forlatt landet.
Regjeringen i Caracas ser repatrieringsprogrammet som en mulig åpning for forbedrede relasjoner med USA, og har signalisert ønske om å styrke bilateralt samarbeid om rettshåndhevelse. Venezuela omtaler tiltaket som en del av sin «fredsdiplomati», og håper at samarbeidet kan bidra til å lette sanksjonene mot landet.
Men usikkerheten er stor. Trump har indikert at han sannsynligvis vil stanse amerikanske kjøp av venezuelansk råolje, noe som kan sette Chevrons eksisterende oljeavtaler i fare. Dette kan være et alvorlig slag for Venezuelas oljeindustri, som så vidt har begynt å komme seg etter Biden-administrasjonens midlertidige sanksjonslettelser.
I tillegg har USAs utenriksminister Marco Rubio avvist enhver anerkjennelse av Maduro som Venezuelas lovlige leder, og advart om at Washington har flere muligheter for å legge press på regjeringen i Caracas.
Rubio, en uttalt motstander av venstreorienterte regimer i Latin-Amerika, har signalisert at Trump-administrasjonen er rede til å ta ytterligere grep mot Maduro-regimet, samtidig som den fjerner beskyttelsesstatusen for venezuelanere som flykter fra landet.
Det gjenstår å se om deportasjonsflyvningene vil åpne for en varig bedring i forholdet mellom USA og Venezuela, eller om dette bare er et midlertidig kompromiss drevet av pragmatiske hensyn.
Guatemala økt mottaket av deportasjoner fra USA etter samtaler med Rubio
