Usbekistan forsøker nå å bygge faste regionale samarbeidsstrukturer som kan tåle både politisk press og skiftende stormaktsinteresser. Ambisjonen er å gjøre Sentral-Asia mer samlet, mer forutsigbar og mer robust.
I løpet av de siste årene har Usbekistan gjennomført en grunnleggende omlegging av sin utenrikspolitiske orientering. Landet har gått fra en linje preget av relativ isolasjon og forsiktig kontakt, til en som kjennetegnes av aktiv regionalisme og målrettet multilateralt samarbeid. Denne endringen er mer enn en gradvis diplomatisk justering; den innebærer en omfattende nytenkning av hvilken rolle Usbekistan skal spille både i den sentralasiatiske regionen og i det bredere internasjonale systemet. De institusjonelle og juridiske rammene som ligger til grunn for denne kursendringen, har gitt landets utenrikspolitikk ny klarhet og retning, noe som kommer til uttrykk i en aktiv og åpen tilnærming til regionalt samarbeid og globalt engasjement.
På toppen av Usbekistans utenrikspolitiske prioriteringer står regional integrasjon, varierte internasjonale partnerskap og mobilisering av utenlandske investeringer for nasjonal utvikling. Denne kursendringen, som er gjennomført som svar på raskt skiftende geopolitisk dynamikk, gir verdifull innsikt i mekanismene og utviklingsløpene for regionale integrasjonsprosesser, samt strategiene som mellomstore makter bruker for å navigere i et komplekst internasjonalt landskap. Usbekistan fremstår dermed som et overbevisende eksempel på hvordan vedvarende diplomatisk initiativ, kombinert med økonomisk pragmatisme, kan endre regionale dynamikker og styrke nasjonal innflytelse innen multilaterale rammer.
Arkitekturen for regional integrasjon: Å utvikle bilaterale forhold fra strategiske partnerskap til allierte relasjoner
Usbekistans vedvarende fokus på å utvikle vennskapelige og gjensidig fordelaktige relasjoner med sine sentralasiatiske naboer har grunnleggende endret regionale forhold og skapt et klima som legger til rette for samarbeid på et nivå man ikke tidligere har sett. Denne endringen har kommet til uttrykk gjennom flere kanaler: etableringen av regelmessige konsultasjonsmøter mellom statsoverhodene i Sentral-Asia, en betydelig økning i bilaterale høynivåbesøk, samt gjenoppretting og utvidelse av transport- og forbindelsesinfrastruktur. Særlig har Usbekistan gjort store fremskritt i å løse langvarige regionale problemer, blant annet knyttet til vannressurser, grensetvister og transportforbindelser som historisk har hindret et velfungerende regionalt samarbeid.
Siden 2017 har Usbekistan systematisk løftet sine bilaterale relasjoner med hver nabolandsstat gjennom etableringen av omfattende strategiske partnerskap med Turkmenistan og Kirgisistan, samtidig som landet har inngått avtaler om allierte relasjoner med både Kasakhstan og Tadsjikistan. Disse utviklingene viser Usbekistans forpliktelse til langsiktig regionalt samarbeid. I denne sammenhengen er Usbekistans bredere strategiske mål å gradvis løfte bilaterale relasjoner med alle sentralasiatiske stater til nivået allierte relasjoner, som representerer den høyeste graden av diplomatisk forpliktelse.
Utover de bilaterale rammene deltar Usbekistan aktivt i ulike trilaterale samarbeidsformater med sine sentralasiatiske naboer – som Kasakhstan, Kirgisistan, Tadsjikistan og Turkmenistan – med vekt på økonomisk integrasjon, transportforbindelser, energisamarbeid og løsning av grensekryssende spørsmål som vannfordeling og grensetvister.
Et særlig viktig eksempel på denne tilnærmingen var det trilaterale toppmøtet mellom Usbekistan, Tadsjikistan og Kirgisistan i Khujand i mars 2025, som utgjorde et stort diplomatisk gjennombrudd. Toppmøtet endte med undertegnelsen av en historisk avtale om fastsettelsen av triangelpunktet mellom de tre landene, samt avdukingen av «Vennskapsstelen» (Vennskapsmonumentet), som markerte et viktig steg i løsningen av langvarige grensetvister i Ferganadalen. Dette gjennombruddet har banet vei for økt regional fred, utvidet økonomisk samarbeid og bedre stabilitet i hele Sentral-Asia.
Les også: Ferganadalen: Et etnisk brennpunkt i hjertet av Sentral-Asia 🔒
Usbekistans økonomiske diplomati har spilt en nøkkelrolle i å øke handel og investeringer innen regionen. I 2024 hadde Usbekistans utenrikshandel med Sentral-Asia nesten tredoblet seg sammenlignet med 2016 og nådde 7 milliarder dollar. Per september 2025 var handelen med sentralasiatiske land på 5,5 milliarder dollar, en økning på 9,5 prosent sammenlignet med september 2024, og utgjorde 9,1 prosent av landets totale handel. I et bredere perspektiv ble den samlede handelen mellom sentralasiatiske land nesten doblet fra 5,7 milliarder dollar i 2018 til 11 milliarder dollar i 2024.
Disse økonomiske resultatene viser Usbekistans forpliktelse til å skape et samarbeidsorientert og velstående regionalt miljø, og gir konkret bevis på fordelene som følger av landets aktive regionale diplomati. Den sterke veksten i handelsvolum gjenspeiler ikke bare gjenopprettelsen av økonomiske bånd, men også utviklingen av nye verdikjeder og kommersielle muligheter som er blitt mulig gjennom bedre diplomatiske relasjoner og utvidet transportinfrastruktur.
I tillegg fortjener Usbekistans rolle og vedvarende innsats for å skape fred i nabolandet Afghanistan særlig anerkjennelse. Etter initiativ fra president Mirzijojev er arbeidet for fred og stabilitet i Afghanistan definert som en prioritert oppgave i Usbekistans utenrikspolitikk. Viktig nok har denne tilnærmingen ført til en ny forståelse av Afghanistan – ikke bare som en sikkerhetstrussel, men som en kilde til muligheter for regionalt samarbeid, noe som representerer et perspektivskifte med betydelige følger for forbindelser mellom Sentral- og Sør-Asia.
For å nå dette målet har Usbekistan gjennomført en rekke infrastrukturprosjekter og kulturelle-humanitære tiltak som skal fremme fred i Afghanistan og styrke regionalt samarbeid mellom Sentral- og Sør-Asia. I tillegg har Usbekistan etablert seg som den viktigste transittkorridoren for internasjonal humanitær bistand til det afghanske folket, noe som viser både landets geografiske betydning og dets forpliktelse til regional stabilitet.
Institusjonalisering av regionalt samarbeid: Rammen for konsultasjonsmøtene
For å formalisere de positive bilaterale utviklingene og etablere et institusjonelt grunnlag for regional stabilitet og bærekraftig utvikling, foreslo president Shavkat Mirzijojev i 2017 å opprette konsultasjonsmøter mellom statsoverhodene i Sentral-Asia. Rollen disse konsultasjonsmøtene spiller i å danne grunnlaget for regionalt samarbeid og i å fremme institusjonaliseringen av integrasjonen i Sentral-Asia, er avgjørende. Dette initiativet har fått betydelig fart, med Usbekistan som vert for det andre konsultasjonsmøtet i 2019 og som nå nylig var vert for det sjuende møtet, som fant sted i Tasjkent 13.–14. november 2025. Det kommende toppmøtet er ventet å gi resultater uten sidestykke når det gjelder å styrke regional samling og å videreutvikle praktiske integrasjonstiltak i møte med endrede globale og regionale geopolitiske forhold.
Den gradvise institusjonaliseringen av konsultasjonsformatet utgjør en betydelig milepæl i sentralasiatisk regionalisme. På det fjerde konsultasjonsmøtet i Cholpon-Ata (2022) undertegnet lederne i Sentral-Asia den multilaterale «Avtalen om vennskap, naboskap og samarbeid for utvikling av Sentral-Asia i det 21. århundre», som ga et grunnleggende juridisk rammeverk for varig regionalt samarbeid. I tillegg ble Rådet for nasjonale koordinatorer etablert på det femte møtet i Dusjanbe (2023), med oppgave å overvåke gjennomføringen av avtalene som inngås på toppmøtene og å utvikle forslag for å utdype samarbeidet.
Les også: Et geopolitisk eksperiment i hjertet av Eurasia: Sentral-Asia samler seg 🔒
Videre representerer vedtaket av både veikartet for utvikling av regionalt samarbeid frem til 2027 og konseptet for utvikling av regionalt samarbeid «Sentral-Asia 2040» i Astana (2024) et avgjørende strategisk steg for å sikre stabilitet og fred i hele Sentral-Asia gjennom tydelige mål for regional integrasjon på mellomlang og lang sikt.
Dette formatet viser at statene i Sentral-Asia har evnen til å delta i substansielle multilaterale samtaler samtidig som de respekterer suvereniteten og de særskilte interessene til hver deltaker.
Den multilaterale samarbeidsplattformen «Sentral-Asia pluss»: Å balansere ekstern kontakt
Usbekistans pragmatiske og gjensidig fordelaktige utenrikspolitikk, kombinert med positive regionale utviklinger, har i stor grad styrket forholdet mellom sentralasiatiske stater og ledende globale makter. Dette har ført til raskt voksende politisk-diplomatisk, handelsmessig, sosial-humanitær og strategisk kontakt på flere områder. Siden 2017 har internasjonale partnere i økende grad rettet innsatsen mot å utvikle forholdene til alle de fem sentralasiatiske landene gjennom den multilaterale plattformen «Sentral-Asia pluss» (C5+1). Dette diplomatiske formatet ble først utviklet av Japan i 2004 og Sør-Korea i 2007 på ministernivå, og omfatter de fem landene i Sentral-Asia (Kasakhstan, Kirgisistan, Tadsjikistan, Turkmenistan og Usbekistan) samt et eksternt partnerland.
Viktig nok er C5+1-møtene på ministernivå siden 2022 blitt løftet til toppmøtenivå, og involverer nå statsoverhoder og regjeringssjefer. I perioden 2022–2025 ble det holdt produktive toppmøter med ledelsen i Kina, India, Russland, Den europeiske union, Golfrådet, USA, Tyskland og Italia. Ikke minst holdt Usbekistan i 2025 ett toppmøte som vert og deltok i ytterligere tre toppmøter innenfor C5+1-formatet.
Året 2025 var faktisk preget av en enestående konsentrasjon av høynivå C5+1-toppmøter, noe som understreker Sentral-Asias økende betydning i global geopolitikk og regionens vellykkede gjennomføring av en mangefasettert utenrikspolitisk strategi. Denne diplomatiske intensiteten utviklet seg gjennom en nøye planlagt rekke av møter og forhandlinger som samlet sett styrket Sentral-Asias internasjonale profil og sikret omfattende forpliktelser fra store eksterne partnere.
Utviklingen startet i april 2025 med det første toppmøtet «Sentral-Asia–EU» i Samarkand i Usbekistan, som markerte en viktig europeisk strategisk dreining mot regionen. Toppmøtet fokuserte på å styrke forbindelser gjennom Midtkorridoren, støtte reformer i de sentralasiatiske landene og videreutvikle EUs Global Gateway-investeringspakke.
Les også: Det nye «store spillet»: Energireserver og naturressurser i Sentral-Asia 🔒
Kort tid etter, i juni 2025, ble det andre toppmøtet mellom Kina og Sentral-Asia avholdt i Astana i Kasakhstan, der lederne undertegnet den viktige «Traktaten om evig naboskap, vennskap og samarbeid» og vedtok Astana-erklæringen. Toppmøtet la vekt på å fremskynde infrastrukturprosjekter under Belte-og-vei-initiativet, styrke samarbeidet om teknologi for grønn gruvedrift, og formelt utpeke 2025–2026 som «Årene for høykvalitetsutvikling i samarbeidet mellom Kina og Sentral-Asia».
Den diplomatiske drivkraften fortsatte om høsten med et C5+Russland-toppmøte i Dusjanbe i Tadsjikistan, som i hovedsak fokuserte på regional sikkerhetssamordning, arbeid mot ekstremisme og økonomisk integrasjon innenfor rammene av Samveldet av uavhengige stater. Toppmøtet bekreftet Russlands fortsatte engasjement i Sentral-Asia og viste samtidig regionens evne til å opprettholde gode forbindelser med globale stormakter.
C5+1-formatet markerte sitt tiårsjubileum med det andre toppmøtet mellom Sentral-Asia og USA i Washington, D.C. i november 2025. Dette toppmøtet, som også inkluderte et stort næringslivsforum, førte til en tydelig overgang fra brede diplomatiske erklæringer til konkrete avtaler om handel og investeringer, særlig innen kritiske mineraler, avansert teknologi og infrastrukturutvikling. Fokus på kritiske mineraler reflekterte USAs strategiske mål om å diversifisere globale forsyningskjeder, samtidig som det ga de sentralasiatiske statene bedre tilgang til vestlige markeder og teknologi.
Usbekistans katalytiske rolle i sentralasiatisk regionalisme og multilateralt diplomati
Formatet «Sentral-Asia pluss» har utviklet seg til en viktig plattform for multilaterale samtaler som legger til rette for utviklingen av gjensidig fordelaktige relasjoner og felles tilnærminger til presserende regionale og globale spørsmål mellom Sentral-Asia og sentrale internasjonale partnere. Suksessen med disse toppmøtene og møtene kan i stor grad tilskrives Usbekistans aktive og pragmatiske regionale politikk, som har løftet samarbeidet mellom de sentralasiatiske statene til et nivå man ikke har sett tidligere.
Les også: Naqshbandiyya: Et sufibrorskap i hjertet av Sentral-Asia 🔒
Usbekistans aktive regionale diplomati har i betydelig grad bidratt til økt regional samordning og sammenheng, og dette har tydelig demonstrert landets lederrolle og innflytelse i multilateralt samarbeid. Denne diplomatiske aktiviteten har i økende grad blitt en viktig faktor som styrker Sentral-Asias rolle i dagens internasjonale relasjoner. Begrepet «Sentral-Asias ånd» har kommet inn i global politisk diskurs, som en refleksjon av de siste års fremgang når det gjelder å styrke regional forutsigbarhet og stabilitet. Dypere regionalt samarbeid gjør det mulig for statene i Sentral-Asia å håndtere felles økonomiske og sikkerhetsmessige utfordringer mer effektivt, samtidig som deres samlede stemme i internasjonale fora blir sterkere — og dermed øker Sentral-Asias betydning i verdenspolitikken.
Usbekistan har i praksis gått i front for regionalt samarbeid på flere områder, inkludert økonomisk utvikling, handelslettelser, energisamarbeid, transportforbindelser, sikkerhetssamordning og kulturell utveksling. De siste årene har Usbekistan aktivt og substansielt gjennomført ulike programmer for internasjonal utvikling og interregionalt samarbeid i Sentral-Asia gjennom en rekke diplomatiske kanaler, noe som viser landets forpliktelse til å opptre som et ansvarlig og konstruktivt medlem av verdenssamfunnet.
Gjennomføringen av utenrikspolitiske prinsipper basert på ikke-innblanding i indre anliggender, fredelig løsning av konflikter og strategisk samarbeid har i stor grad styrket landets anerkjennelse blant regionale stater som en aktør av sentral betydning i global politikk. Gjennom aktiv kontakt med både regionale og internasjonale partnere har Usbekistan forbedret sin egen internasjonale posisjon samtidig som landet har bidratt til stabilitet og bærekraftig utvikling i regionen.
Etter hvert som de geopolitiske forholdene i regionen fortsetter å endre seg — påvirket av global maktkonkurranse, økonomiske omstillinger og fremvoksende sikkerhetsutfordringer — vil Usbekistans innsats for å fremme reelt regionalt samarbeid, strategisk balansere eksterne påvirkninger og bidra til bærekraftig utvikling forbli avgjørende. Gjennom institusjonaliseringen av konsultasjonsmøtene mellom statsoverhodene i Sentral-Asia og den strategiske bruken av C5+1-plattformen med viktige eksterne partnere, er Usbekistan aktivt i ferd med å forme en mer integrert, økonomisk robust og politisk stabil regionalisme i Sentral-Asia.
