Det amerikanske arbeidsmarkedet fikk et uventet tilbakeslag i februar. Nye tall viser at titusenvis av jobber forsvant, langt svakere enn økonomene hadde ventet.
USA mistet 92.000 arbeidsplasser i februar, ifølge nye tall fra det amerikanske arbeidsdepartementet, melder Wall Street Journal.
Nedgangen kommer etter at økonomien skapte 126.000 nye jobber i januar. Økonomer som ble spurt av Wall Street Journal hadde på forhånd ventet en vekst på rundt 50.000 jobber.
Arbeidsledigheten steg samtidig litt til 4,4 prosent. Selv om nivået fortsatt regnes som lavt, viser rapporten tegn til svakhet i arbeidsmarkedet etter flere måneder med liten jobbvekst.
Streik og svakere arbeidsmarked
En streik blant helsearbeidere i California bidro til nedgangen. Helse- og omsorgssektoren mistet 18.600 jobber i februar etter å ha skapt over 116.000 nye stillinger måneden før.
Streiken omfattet rundt 31.000 ansatte i helsesystemet Kaiser Permanente.
Økonomen Omair Sharif mener tallene viser hvor sårbart arbeidsmarkedet har blitt.
– Dette handler om et arbeidsmarked som er så svakt at det ikke tåler en streik med 31.000 helsearbeidere. Fordi ingen andre ansetter, skrev Sharif i et notat til kunder.
Les også: Reportasje om Ukrainas krigsøkonomi: Nøkkelen ligger til sjøs 🔒
Også flere andre bransjer mistet jobber i februar. Bygg- og anleggssektoren gikk ned med 11.000 stillinger, industrien mistet 12.000, og serverings- og reiselivsnæringen mistet 27.000 jobber.
Kan legge press på sentralbanken
De svake tallene kan øke forventningene om at den amerikanske sentralbanken må kutte renten senere i år.
Situasjonen er imidlertid krevende for sentralbanken. Prisveksten ligger fortsatt over målet på 2 prosent, og uro i energimarkedene kan føre til nye prisøkninger.
Kevin Hassett, som leder Det hvite hus’ økonomiske råd, mener likevel at utviklingen ikke nødvendigvis er dramatisk.
– Vi hadde en overraskende sterk måned sist, og en overraskende svak denne gangen. Men i gjennomsnitt ligger vi omtrent der vi forventer, sa Hassett i et intervju med CNBC.
Økonom Gregory Daco sier likevel at tallene gir grunn til bekymring.
– Det ser ikke pent ut, sier han.
Han peker på at et svakere arbeidsmarked kan ramme forbruket, som er en av de viktigste drivkreftene i amerikansk økonomi.
– Når inntektene presses av prisvekst, får folk mindre å bruke. Dermed blir også muligheten til å bruke penger mer begrenset, sier Daco.
Den store depresjonen ble forlenget av offentlig inngripen 🔒
