USAs formannskap i G20 gir Washington en ny mulighet til å vise lederskap i en tid preget av geopolitisk uro, teknologisk omstilling og økonomisk fragmentering
Hvis sjansen ikke brukes, kan konsekvensene bli alvorlige – også for USA selv, ifølge en ny analyse publisert hos den amerikanske tenketanken Brookings.
USA overtok formannskapet i G20 1. desember 2025. Det skjer i en periode der det globale samarbeidet er under press, og der rivalisering mellom stormakter i økende grad preger handel, finans og internasjonale institusjoner.
Ifølge en analyse skrevet av Brahima Sangafowa Coulibaly og Zia Qureshi fra tenketanken Brookings, kommer USAs formannskap på et kritisk tidspunkt. Verdensøkonomien står overfor store utfordringer, fra skjerpet geopolitisk rivalisering og rask teknologisk utvikling til klimaendringer og energisikkerhet. I dette landskapet pekes G20 på som en av få arenaer der de viktigste aktørene fortsatt møtes rundt samme bord.
G20 som brobygger
Analysen viser til at G20 spilte en avgjørende rolle under finanskrisen i 2008–2009, da forumet ble løftet til stats- og regjeringsnivå. Den gang bidro samarbeidet til en samordnet global respons i en akutt krise.
Les også: Geopolitika styrker laget med ekspert på Japan, Kina og geopolitikk i Øst-Asia
I dag er risikoen en annen. Økende spenninger mellom land, særlig mellom USA og Kina, har ført til mer oppsplitting i handel og finans. Dette svekker vekst og stabilitet, og rammer alle parter. Nettopp derfor blir G20s rolle som samlingspunkt for verdens største økonomier enda viktigere, heter det i analysen.
Tre hovedprioriteringer
USA har varslet at formannskapet skal konsentreres om tre hovedområder: økonomisk vekst gjennom mindre byrder for næringslivet, tilgang på stabil og rimelig energi, og utvikling av ny teknologi. I tillegg er det opprettet egne arbeidsgrupper for å finne felles løsninger på handelsspørsmål.
Ifølge Brookings vil mye avhenge av hvordan disse temaene følges opp i praksis. For eksempel kan færre reguleringer gi vekst, men bare hvis det ikke svekker viktige spilleregler for handel og finans. På energiområdet understrekes behovet for å se økonomisk vekst og klimahensyn i sammenheng, blant annet gjennom økt bruk av fornybar energi.
Advarer mot passivitet
Analysen peker også på behovet for å reformere det internasjonale økonomiske systemet, som i stor grad ble formet etter andre verdenskrig. Systemet har tjent verden godt, men er ikke fullt tilpasset dagens maktbalanse og utfordringer.
Konklusjonen fra Brookings er klar: Hvis USA bruker sitt G20-formannskap klokt, kan det styrke både globalt samarbeid og egne interesser. Hvis ikke, kan verden bevege seg videre mot mer splittelse – med store kostnader for alle.
Russiske tenketanker – de ukjente laboratoriene bak Moskvas diplomati 🔒
