Som eneste land i verden stemte USA imot resolusjonen for en internasjonal dag for håp i FNs generalforsamling.
Begrunnelsen var at teksten inneholdt referanser til mangfold, rettferdighet og inkludering som de mener strider mot amerikansk politikk ifølge Den amerikanske FN-delegasjonen.
FNs generalforsamling vedtok med overveldende flertall en resolusjon som erklærer 12. juli som den internasjonale dagen for håp. 161 land stemte for, mens USA var det eneste landet som stemte imot. Fire land – India, Paraguay, Peru og Tyrkia – avsto fra å stemme.
USA begrunnet sin motstand med at resolusjonsteksten inneholder formuleringer om «mangfold, rettferdighet og inkludering» som de mener står i strid med amerikanske retningslinjer for like muligheter.
– Teksten inneholder referanser som er i konflikt med USAs politikk, som søker å eliminere all form for diskriminering og skape like muligheter for alle, sa USAs representant.
Mener formuleringer er problematiske
USA reagerte også på visse ordvalg i resolusjonen:
– Det nåværende resolusjonsutkastet inneholder referanser til mangfold, rettferdighet og inkludering som er i konflikt med amerikansk politikk, som søker å eliminere all form for diskriminering og skape like muligheter for alle, sa USAs representant i sitt innlegg.
Videre argumenterte USA for at innsats og ressurser bør prioriteres på mer kritiske saker enn internasjonale markeringer:
Les også: FNs generalforsamling fordømmer Russlands invasjon – USA og Ungarn stemte imot
– I en verden som står overfor mange utfordringer, bør finansiering og innsats rettes mot viktige saker og kriser, ikke mot flere internasjonale dager.
Kritikk mot USAs standpunkt
Flere delegater reagerte på USAs beslutning om å kreve en avstemning og deretter stemme imot resolusjonen. Representanten fra Kiribati, som introduserte forslaget, uttrykte skuffelse over den amerikanske motstanden.
– Håp er en kraft som har båret menneskeheten gjennom de mørkeste tider og drevet oss mot en fremtid med muligheter, motstandskraft og fornyelse, sa han.
Cuba var blant landene som kritiserte USAs stemmegivning.
– Det vi har sett her i dag, er et tydelig eksempel på USAs manglende forpliktelse til en fredskultur, til FN som institusjon og til multilateralisme generelt, sa Cubas representant etter avstemningen.
USA utfordrer FNs verdigrunnlag
Dette er ikke første gang USA stemmer imot FN-resolusjoner med henvisning til politiske prinsipper.
Samme dag stemte USA også imot en resolusjon om «utdanning for demokrati», der de argumenterte med at tekstens omtale av feilinformasjon og desinformasjon var for vag og kunne brukes til sensur.
USAs økende motstand mot internasjonale FN-resolusjoner som inneholder formuleringer om mangfold, demokrati og menneskerettigheter har vakt reaksjoner blant flere medlemsland. Resolusjonen om den internasjonale dagen for håp ble likevel vedtatt med et overveldende flertall, og dagen vil nå bli markert globalt fra 12. juli hvert år.
Serbia stemte «feil» i FN-resolusjon om Ukraina – Moskva godtok unnskyldningen
