Ukrainas sentralbank kunngjorde denne uken at hryvniaen skal svekkes mot dollaren fra 27. oktober, men avviser å gjøre raske endringer.
Sentralbanken holder styringsrenten på 15,5 prosent og vil vente med nye tiltak til 2026, melder Kyiv Post.
Devaluerer for å møte IMF-krav
Den nye kursen blir 41,9969 hryvnia per dollar – mot dagens 41,8970. Det er den svakeste kursen siden januar 2025 og et klart signal til Det internasjonale pengefondet (IMF), som ønsker en svakere valuta før nye låneforhandlinger.
En svakere hryvnia betyr at inntekter i utenlandsk valuta gir flere lokale kroner, og kan dermed styrke eksporten og lette budsjettgapet.
– Den nåværende svekkelsen av hryvniaen mot dollaren har skjedd ganske raskt, sa finansanalytiker Mykhaylo Demkiv i Investment Capital Ukraine.
– Det ser for meg ut som en direkte reaksjon på IMF, la han til.
Landet søker nå å dekke et finansieringsbehov på 60 milliarder dollar (omtrent 686 milliarder kroner) for 2026–2027, samtidig som krigen mot Russland tærer på økonomien.
Sentralbanken: Vil ikke handle forhastet
Sentralbanksjef Andrij Pyshny understreket at målet fortsatt er prisstabilitet og finansiell trygghet – ikke raske kursendringer.
Les også: Ukrainas sentralbank vil liberalisere valutareglene og styrke kapitalmarkedet
– Vårt arbeid med IMF handler om å sikre stabilitet og motstandskraft. Den endelige beslutningen ligger hos sentralbanken, som har ansvaret, sa Pyshny under en digital pressekonferanse.
Han avviste at banken står ved slutten av forhandlingene med IMF, og sa at Kyivs prioritet er å hindre ny inflasjonsbølge etter gjentatte russiske angrep på energiinfrastrukturen.
– Vi takker våre kolleger for deres ekspertise, men det er for tidlig å si at vi er i sluttfasen, la han til.
Inflasjonen biter seg fast
Inflasjonen i Ukraina ligger fortsatt på 11,9 prosent, mens kjerneinflasjonen – prisveksten uten mat og energi – bare faller langsomt.
– Prisene på bearbeidede matvarer synker sakte, og tjenestesektoren viser knapt noen bedring, påpekte Pyshny.
Sentralbanken har derfor valgt å utsette planlagte rentekutt til første kvartal 2026. Samtidig justerte den ned forventet BNP-vekst for 2025 fra rundt 2,3 prosent til 1,9 prosent.
Krigen skaper økonomisk usikkerhet
NBU peker på at økt intensitet i luftangrep, energimangel og tap av arbeidskraft svekker landets produksjonsevne. Samtidig ventes økte budsjettutgifter og militærstøtte fra vestlige partnere å bidra til en viss bedring mot slutten av året.
Ukraina mottok mellom august og oktober rundt 13 milliarder dollar i ekstern finansiering, og ytterligere 15 milliarder (tilsvarende 171 milliarder kroner) er ventet innen utgangen av 2025.
Vil den russiske økonomien tåle at krigen i Ukraina tar slutt?
