Utsiktene til knapphet på energi denne vinteren vil trolig by Ukrainas økonomi på den hittil største prøven.
Siden den russiske invasjonen i februar 2022 har Ukrainas økonomi stått overfor helt spesielle utfordringer. Dette har endret så godt som alle næringer og satt landets evne til å holde stand på prøve.
Et kraftig fall i 2022 ble fulgt av uventet vekst i 2023, men veien videre er fortsatt usikker. Internasjonal støtte, klok tilpasning og god utnyttelse av menneskelige ressurser har vært avgjørende.
Utover de umiddelbare krigsbehovene retter Ukraina nå blikket mot gjenoppbygging og modernisering, der IT-næringen og økt bruk av digitale løsninger står sentralt.
Det første sjokket etter invasjonen førte til at Ukrainas bruttonasjonalprodukt (BNP) falt med hele 29,1 prosent i 2022. Denne nedgangen, en av de bratteste i nyere europeisk historie, skyldtes brutte forsyningslinjer, tapte områder og ødeleggelsen av sentrale industri- og jordbruksområder.
I 2023 ble mange eksperter overrasket. BNP steg med 5,3 prosent, mer enn noen hadde trodd. Denne oppturen skyldes rask tilpasning i privat sektor, målrettet internasjonal pengestøtte og omfattende innsats for å reparere viktig infrastruktur.
Bedrifter flyttet fra krigsherjede østlige områder til vestlige deler av landet, mens internasjonale organisasjoner bidro med midler for å stabilisere banksystemet og støtte sentrale næringer.
Ifølge Vienna Institute for International Economic Studies (wiiw) ventes veksten likevel å falle til 3,3 prosent i 2025. Dette skyldes blant annet energimangel og nedgang i landbrukseksport etter sommerens tørke.
Den økonomiske aktiviteten hemmes dessuten av et stramt arbeidsmarked, forsterket av militær mobilisering, melder wiiw.
Rollen til internasjonal støtte
Utenlandsk hjelp har vært selve ryggraden i arbeidet med å stabilisere Ukrainas økonomi siden invasjonen. Vestlige allierte, med USA og EU i spissen, har til sammen gitt over 300 milliarder dollar siden krigen startet. Mye av dette har gått til militære formål, men den økonomiske bistanden har også omfattet tilskudd, gunstige lån og garantiordninger.
Det er uvisst om amerikansk støtte vil fortsette på dagens nivå når Donald Trump tiltrer som president i januar. EU og internasjonale finansinstitusjoner kan bli nødt til å fylle tomrommet.
Les også: Russlands krig har fremmet innovasjon i Ukraina, ikke hemmet den
Allerede har International Finance Corporation (IFC) satt i gang et to-milliarders program for å styrke Ukrainas private næringsliv. Investeringene i jordbruk, bankvesen og telekommunikasjon har gitt mange bedrifter et pusterom så de kan holde hjulene i gang midt i kaoset.
I tillegg har G7 nylig blitt enige om et lån på 50 milliarder dollar, støttet av renter fra frosne russiske verdier, noe som viser en langsiktig vilje til å støtte Ukrainas gjenreisning.
Hvem taper og hvem vinner?
Jordbruket, som lenge var selve bærebjelken i Ukrainas økonomi, har fått hard medfart. Stengte havner ved Svartehavet, mangel på arbeidskraft og ødelagte jordbruksområder har bremset produksjonen.
Eksporten av korn, som tradisjonelt var en viktig inntektskilde, falt med 50 prosent i 2022 sammenlignet med tiden før krigen. Til tross for tilbakeslagene har forsøk på å etablere nye transportruter, særlig over land, hindret total kollaps og skapt et lite oppsving.
Ifølge wiiw har matvarer basert på landbruksprodukter nå blitt Ukrainas største eksportgruppe. De sto for 63,1 prosent av eksporten i perioden januar-juli 2024. I samme tidsrom økte denne eksporten med 7,6 prosent sammenlignet med året før.
Industriproduksjonen, særlig stål- og metallindustrien, er også hardt rammet. Ukrainas stålindustri, en gang en av Europas største, krympet med over 80 prosent i 2022 på grunn av tapte anlegg. Selv om det kom en forsiktig vekst på åtte prosent i 2023, går det sakte framover, begrenset av mangel på energi og ødelagt infrastruktur.
Detaljhandel og byggnæringen derimot, har hatt oppgang, særlig i de vestlige delene av landet. Bedrifter som har flyttet vestover og etterspørsel etter både bolig og næringsbygg, har gitt investeringene et driv. Nye byggeprosjekter gir dessuten et mer solid grunnlag for langsiktig motstandskraft.
IT og digital utvikling
En av de mest overraskende lyspunktene er IT-næringen. Mens fysiske anlegg er ødelagt, har digitale tjenester vokst. Ukrainas IT-bransje dro inn 7,3 milliarder dollar i eksportinntekter i 2023 og har blitt en viktig støtte for landets økonomi.
Teknologifirmaer har raskt omstilt seg, med mange som har flyttet til tryggere områder eller jobber fullstendig nettbasert.
Digitaliseringen har spilt en sentral rolle. Myndighetenes Diia-plattform, som gir innbyggerne tilgang til over hundre offentlige tjenester på nett, har forenklet byråkratiet og økt effektiviteten. Denne digitale satsingen har ikke bare redusert korrupsjon, men også tiltrukket utenlandske investorer som vil støtte et moderne og åpent styresett.
Kvinner driver økonomien videre
Med millioner av menn innkalt til militærtjeneste, har kvinner tatt over mange oppgaver som menn tidligere hadde.
Dette merkes spesielt i jordbruk, helsevesen og skoleverk, der kvinner nå utgjør flertallet av arbeidsstokken.
Mange kvinnelige gründere har også sett muligheter og startet bedrifter som dekker krigens behov, fra matproduksjon til transporttjenester.
Myndighetene og internasjonale organisasjoner har lagt til rette for denne utviklingen. Ordninger med mikrolån og kursing for kvinnelige bedrifter har vært avgjørende for å holde hjulene i gang i små virksomheter.
Denne økende kvinneandelen i arbeidslivet er et stort samfunnsskifte og kan få varige følger for kjønnsrollene i Ukraina etter at krigen en dag tar slutt.
Økonomiske prøvelser
For å finansiere krigen har Ukraina i stor grad lent seg på utenlandsk hjelp, men også innført nye skattegrep.
Seint i 2024 kom de første skatteøkningene i krigstid. Krigsskatten på inntekt gikk opp fra 1,5 til 5 prosent, og skatten på bankenes overskudd økte til 50 prosent.
Les også: Romania står fast i politisk kaos
Målet er å sikre 3,4 milliarder dollar i året til forsvar og viktige fellestiltak.
Selv om dette er nødvendig, skaper det bekymring for ekstra byrder på folk og næringsliv som allerede er hardt presset. Å balansere akutte behov mot en holdbar økonomi på lengre sikt er ingen enkel oppgave.
Energiforsyning – en øm nerve
Energiforsyningen har vært et mål for russiske rakettangrep, noe som har ført til hyppige strømbrudd og høyere kostnader.
For å møte disse problemene har Ukraina søkt andre energikilder, også innen fornybar energi. Landet har fått internasjonal hjelp til å reparere kraftverk og styrke sikkerheten rundt energiforsyningen.
Likevel strever industribedrifter som er avhengige av mye energi, som stål- og kjemiproduksjon, med store utfordringer, noe som hindrer rask gjenreisning.
Ifølge Det internasjonale energibyrået (IEA) vil den kommende vinteren bli en viktig prøvestein for Ukrainas energiberedskap.
Flere angrep i sommer og høst har svekket energinettet betydelig. Når kulden setter inn, blir det langt vanskeligere å leve og arbeide med begrenset strøm og varme.
Om lag 70 prosent av befolkningen bor i byer, og mange av disse innbyggerne er avhengige av elektrisitet i høyhus for både heiser og vannforsyning.
Bensindrevne generatorer er et vanlig syn om vinteren i Kyiv og andre byer, der de sørger for strøm til butikker, spisesteder og kafeer.
Gjenoppbyggingen framover
Ukrainas langsiktige behov for gjenoppbygging er enorme. Anslag tyder på at landet trenger rundt 500 milliarder dollar de neste ti årene. Privat sektor vil spille en nøkkelrolle, støttet av utenlandske midler og investeringer.
Verdensbanken og Den europeiske bank for gjenoppbygging og utvikling (EBRD) har allerede lovet betydelige summer for å komme i gang.
Viktige oppgaver framover er å reparere infrastruktur som veier, bruer og boliger i krigsområdene, satse på fornybar energi for å slippe avhengighet av fossilt brensel, og bygge videre på IT-næringens styrker for å skape en moderne, teknologidrevet økonomi.
Økt tilknytning til EU vil trolig prege Ukrainas framtid. Samtalene om EU-medlemskap har fått ny giv, og økonomiske reformer tilpasses kravene fra EU.
Denne prosessen kan åpne dører for mer handel, nye investeringer og en mer effektiv forvaltning.
Håp i horisonten
Ukrainas økonomi har stått imot krigens ødeleggelser med en utholdenhet få hadde forutsett.
Innbyggernes evne til omstilling, næringslivets oppfinnsomhet og den faste støtten fra internasjonale partnere har vært avgjørende.
Selv om landet fortsatt sliter med mangel på energi, økonomiske utfordringer og geografiske ulikheter, er grunnlaget lagt for både gjenreisning og vekst. De neste årene vil vise om Ukraina ikke bare kan bygge seg opp igjen, men også utvikle seg til en moderne, nyskapende og inkluderende økonomi i hjertet av Europa.
