Tsjekkias president Petr Pavel har signert en ny lov som kriminaliserer fremming av kommunistisk ideologi på linje med nazistisk propaganda.
Loven vekker sterke reaksjoner i forkant av høstens valg, melder Euractiv.
Den nye lovendringen i straffeloven gjør det straffbart å «etablere, støtte eller fremme nazistiske, kommunistiske eller andre bevegelser som åpenbart undergraver menneskerettigheter og friheter, eller oppfordrer til rase-, etnisk-, nasjonal-, religiøs- eller klassebasert hat». Strafferammen er opptil fem års fengsel.
Vedtaket kommer etter gjentatte oppfordringer fra tsjekkiske historiske institusjoner, blant dem Instituttet for studier av totalitære regimer, som mente lovverket var ubalansert ved at kun nazisme ble eksplisitt forbudt.
Politisk motstand fra ytre venstre
Det tidligere parlamentspartiet KSČM (Kommunistpartiet i Böhmen og Mähren), som nå stiller til valg under alliansen «Stačilo» («Nok»), kaller loven politisk motivert.
– Dette er enda et mislykket forsøk på å presse KSČM ut av lovens rammer og skremme regimets kritikere, uttalte partiet.
Les også: Den ukjente norske økonomen som advarte mot nazistene og kommunistene 🔒
Selv om KSČM i dag står uten representasjon i nasjonalforsamlingen, viser meningsmålinger at alliansen deres kan passere sperregrensen ved valget i oktober.
Et langvarig oppgjør med kommunistfortiden
Kommunismen har etterlatt dype spor i tsjekkisk politikk og samfunnsbevissthet. Etter kuppet i 1948 ble Tsjekkoslovakia et av de mest undertrykkende regimene i Øst-Europa, styrt av det kommunistiske partiet med støtte fra Sovjetunionen.
Tiår med sensur, hemmelig politi og fravær av politiske rettigheter kulminerte i invasjonen under Praha-våren i 1968, da sovjetiske styrker slo ned et forsøk på reform.
Etter kommunismens fall i 1989 har Tsjekkia gjennomført en rekke tiltak for å bearbeide arven etter det gamle regimet. Mange har støttet en rettslig og symbolsk likestilling mellom nazisme og kommunisme, særlig etter opprettelsen av Instituttet for studier av totalitære regimer i 2007.
Selv om majoriteten av befolkningen i dag assosierer kommunismen med undertrykkelse og overgrep, finnes det fortsatt lommer av støtte, særlig blant eldre velgere og i distriktene.
Den nye loven kommer derfor i et land der minnene fra kommunisttiden fortsatt preger både politikk og identitet – og der fortiden fremdeles er et stridstema i nåtidens valgkamp.
