President Trumps nye lovverk setter en stopper for subsidiene til sol, vind og elbiler. Fornybarbransjen frykter masseoppsigelser og stans i investeringer.
Med president Donald Trumps nye lovforslag – omtalt som «det store, vakre budsjettet» – avvikles store deler av støtten til fornybar energi som ble innført under Joe Bidens klimalov fra 2022, melder Wall Street Journal.
– Nå tenker jeg ikke lenger på utvidelser eller nye innkjøp. Jeg tenker på hvordan jeg kan redde jobber i North Carolina, sier Will Etheridge, direktør i solenergiselskapet Southern Energy Management.
Han anslår at salget av solpaneler til hjem vil halveres i 2026.
Store summer i spill
Lovendringen innebærer at subsidiene til elektriske biler og solenergi fases ut i løpet av kort tid. Ifølge Det internasjonale pengefondet (IMF) kan investeringsnivået i grønn energi synke med over 500 milliarder dollar (omtrent 5 400 milliarder kroner) frem mot 2035.
– Dette endrer spillereglene midt i partiet, sa Reagan Farr, direktør i solenergiselskapet Silicon Ranch.
– Du kommer til å etterlate mye kapital ubrukt og tvinge mange ut av bransjen.
Les også: Trump tar kampen mot EUs klimalover – på vegne av oljeselskapene
Et skifte i energipolitikken
Samtidig som støtten til fornybar energi kuttes, styrkes rammevilkårene for olje- og gasselskaper. Disse får nå lettere tilgang til offentlige landområder, lavere avgifter og færre reguleringer.
– Det Biden prøvde på, var å bygge en bro til en grønnere økonomi. Det Trump gjør nå, er å sprenge den broen i lufta, sier Tracy Stone-Manning, tidligere direktør i USAs byrå for landforvaltning.
Oljeselskapene har likevel redusert aktiviteten, delvis på grunn av lave priser og nye tollsatser på importert stål. Men på lengre sikt kan den nye loven gi fossil energi et konkurransefortrinn i kampen om å forsyne datasentre og industrien bak kunstig intelligens.
Tusenvis av jobber kan forsvinne
En rapport fra interessegruppen E2 viser at bedrifter allerede har stoppet eller nedskalert grønne energiprosjekter verdt rundt 15,5 milliarder dollar (omtrent 167 milliarder kroner) bare i løpet av årets fem første måneder.
Blant prosjektene som er rammet, er batterifabrikker i Georgia og solindustriprosjekter i delstatene Washington og Massachusetts. Rundt 12 000 arbeidsplasser står i fare.
Cierra Pearl (29) fra Maine mistet jobben i mai, etter at solprosjektene hun jobbet på ble satt på vent.
– Jeg har kjent mye på håpløshet i det siste, sier hun.
– Det er ikke bare inntekten som forsvant. Det var verdigheten også.
