Ett år før parlamentsvalget søker Marokkos monark å samle landet – og strekker samtidig ut hånden til Algerie.
I sin trontale 29. juli 2025, som markerte 26-årsdagen for hans tiltredelse til tronen, oppfordret Marokkos konge Mohammed VI nok en gang til en «ærlig, brorskapelig og ansvarlig» dialog med Algerie, et land som siden august 2021 har hatt brutt diplomatiske forbindelser med Marokko. En utstrakt hånd fra en posisjon av styrke, samtidig som Storbritannia og Portugal nå også har anerkjent Marokkos suverenitet over Sahara.
Den 29. juli holdt kongen sin tradisjonelle årlige tale. Algerie var ikke det eneste temaet – kongen la også vekt på territoriell rettferdighet, med mål om å satse på en helhetlig utvikling som tar hensyn til lokale særpreg. Infrastruktur, offentlige tjenester, analfabetisme og fattigdom: monarken ønsker å fjerne kløften mellom nord og sør. Ett år før parlamentsvalget søker kongen å fremstå som samlende, og minner om at det er rikets oppgave å sette felles interesser foran partipolitikk.
Likevel var den utstrakte hånden til Algerie et av de mest markante innslagene, særlig fordi spørsmålet henger tett sammen med det høyst sentrale Sahara-spørsmålet. Dette budskapet, som kongen har gjentatt for tredje år på rad, er en del av normaliseringsstrategien Marokko har fulgt siden 2023. Det utgjør en vedvarende invitasjon som hittil ikke har fått noe svar fra Alger. Ved å understreke at han «stadig har rakt ut hånden til våre brødre i Algerie», forsøker kongen både å dempe spenningene og å stille Algerie til ansvar for sin diplomatiske rolle i en stadig mer polarisert Maghrib-region.
Diplomatisk dragkamp
Selv om de to landene har vært rivaler siden uavhengigheten, har forholdet mellom Rabat og Alger forverret seg kraftig siden november 2020, da Marokko satte i gang en militæroperasjon i bufferområdet Guerguerat (Vest-Sahara) for å fjerne elementer fra Polisario-fronten, som støttes av Algerie, og dermed brøt en skjør militær stillstand. Algerie oppfattet dette som en provokasjon i Sahara-spørsmålet.
Noen uker senere, i desember 2020, normaliserte Marokko sine diplomatiske forbindelser med Israel i bytte mot at USA anerkjente marokkansk suverenitet over Sahara. Denne manøveren ble i Alger sett som at Marokko stilte seg på linje med en vestlig akse oppfattet som fiendtlig.
Les også: Infrastruktur og økonomisk utvikling: Eksemplet fra Marokko
I august 2021, etter måneder med økende spenning, kunngjorde Algerie ensidig brudd i de diplomatiske forbindelsene med Marokko. Alger anklaget Rabat for «fiendtlige handlinger», spionasje og innblanding i indre anliggender, og gikk så langt som å knytte Marokko til de voldsomme brannene i Kabylia. Disse beskyldningene markerte et vendepunkt i den verbale eskaleringen mellom de to hovedstedene. Forholdet ble iskaldt, landegrensene – som hadde vært stengt siden 1994 – forble lukket, og algerisk luftrom ble stengt for marokkanske fly.
Det var først i 2023 at Rabat begynte å oppfordre til gjenopptakelse av dialogen. Mohammed VI gjentok sine forsonende budskap i offisielle taler og uttrykte ønske om å gjenoppbygge forholdet på «sunne og varige» grunnlag. Disse oppfordringene har så langt ikke ført frem.
Sahara-spørsmålet
Den offisielle anerkjennelsen av marokkansk suverenitet over Vest-Sahara av Israel i juli 2023, deretter av Frankrike i 2024, og til slutt av Storbritannia og Portugal i 2025, har styrket Marokkos internasjonale posisjon – men også økt Algers raseri.
De to landene har valgt side: Marokko styrker sitt samarbeid med Vesten (Frankrike, Israel, USA og enkelte gulfstater), mens president Abdelmadjid Tebboune fører Algerie nærmere Iran, Russland og BRICS, i en internasjonal situasjon preget av krigen i Ukraina.
Til tross for kongens gjentatte oppfordringer forblir Algerie taust. Det var dette han minnet om i talen 29. juli 2025: «Jeg har stadig rakt ut hånden til våre brødre i Algerie.» På den måten fører han en taktisk linje overfor et fiendtlig Alger: ved å framstille forsoning som et sivilisatorisk og regionalt imperativ, og ikke som et midlertidig behov, setter han Algeries mer aggressive retorikk i et ufordelaktig lys og peker på at landet risikerer å isolere seg i Maghrib.
Likevel minnet Mohammed VI, uten overraskelse, om sentraliteten til Sahara-spørsmålet, der det marokkanske forslaget om autonomi nå har eksplisitt støtte fra Storbritannia og Portugal. Han la samtidig vekt på en politisk, ikke militær, løsning «uten seierherre eller taper», og understreket – med henvisning til den vestlige støtten – at «disse holdningene, som støtter rett og legitimitet, fyller oss med ære og stolthet». Vil Algerie svare positivt? Forholdets historie gjør spørsmålet høyst usikkert. Men i realiteten ligger ballen nå hos Alger.
