I Vilnius, den 11. april 2024, bar det niende årlige toppmøtet for «Trehavshavinitiativet» (Three Seas Initiative) preg av en ny Warszawapakt. Siden februar 2022 og invasjonen av Ukraina, har de tidligere nasjonene i den sovjetiske blokken doblet sine økonomiske anstrengelser for å støte tilbake russisk makt.
«Trehavsinitiativet endrer transportaksene i Europa», erklærte den litauiske presidenten Gitanas Nauseda stolt den 17. januar 2024 på Verdens økonomiske forum i Davos. Ved hans side, den polske presidenten Andrzej Duda, den latviske presidenten Edgars Rinkevics, og den kroatiske statsministeren Andrej Plenkovic. I 2016 samlet Kroatia, Romania og Polen, tre land fra tre forskjellige hav, for første gang i relativ diskresjon, sine ni naboer i Dubrovnik. Dette trehavsinitiativet hadde som enkelt mål å oppnå en bedre økonomisk sammenkobling mellom Østersjøen, Adriaterhavet og Svartehavet. Initiativet unngikk åpenlyst å peke ut Moskva som en motstander og åpnet armene for amerikansk og kinesisk kapital, i håp om å dra nytte av noen av ringvirkningene fra de nye silkeveiene. De offisielle uttalelsene hyllet ånden av partnerskap, enhet, samhold og samarbeid. Et språkbruk som i dag virker foreldet.
Jernbaner Motorveier Vannveier
Stor-Polen
Dette nye strategiske europeiske neset, som forbinder Europas indre hav, er historisk en gammel polsk drøm av marskalk Józef Piłsudski, den første statssjefen i det moderne Polen. Den skulle gjenopplives i større skala enn før, den gamle republikken av to nasjoner, Det polsk-litauiske samveldet (1569-1795), som inkluderte store deler av det som i dag er Ukraina og Belarus. Ved begynnelsen av det 20. århundre tok denne drømmen om restaurering og nasjonal ekspansjon navnet «Mellomhavsføderasjonen» (Miedzymorze på polsk). Det hadde allerede da som mål å være en skanse mot det russiske imperiet, men ble brutalt stoppet av de nazistiske og sovjetiske hærene i 1939.
Trehavsinitiativet er nettopp et valgløfte fra Andrezj Duda, den nåværende polske presidenten (PIS), som deretter overbeviste sin kroatiske motpart Kolinda Grabar-Kitarovic om å lansere dette prosjektet gjennom Europa. Den polske utviklingsbanken, Gospodarstwa Krajowego (BGK), er fortsatt hjertet i apparatet. I Vilnius har drømmene om et Stor-Polen eller et Stor-Litauen, som festninger mot russisk barbari, utvilsomt vandret i folks tanker. Den geopolitiske ambisjonen til denne nye alliansen i Øst-Europa fremvises nå uten skrupler. Det handler om å bygge en økonomisk tett mur i øst. Den drar nytte av den nye strategiske situasjonen og de økonomiske sanksjonene som har blitt utvekslet mellom Russland og resten av Europa de siste to årene.
Les også: Beijings lange arm: Hvordan Kina former EU innenfra 🔒
Disse store internasjonale toppmøtene, som av og til er preget av imperialistisk nostalgi, kan ofte ende med magre resultater. Allerede i mellomkrigstiden kollapset «den lille ententen» – denne Østbarrieren som Frankrike ønsket skulle fungere som en buffer mellom Tyskland og Sovjetunionen – like brått som et korthus. Mer nylig husker vi den storslåtte åpningen av «Unionen for Middelhavet» i Grand Palais i Paris, som druknet i kaoset av de arabiske vårene, før den til slutt kom tilbake til mer realistiske økonomiske prosjekter.
Trehavsinitiativet går i motsatt retning. Det gjenoppliver, gjennom et omfattende strategisk narrativ, gamle økonomiske prosjekter som North-South Gas Corridor (NSGC), en gassplan som ble lansert i 2011 og allerede er godkjent av Den europeiske union. På den tiden ble et memorandum om NSGC signert av 13 land, hvorav åtte er signatarer av Trehavsinitiativet i dag. Den europeiske unionen lanserte samtidig en gassforbindelsesplan i de baltiske landene og Finland allerede i 2009 (Baltic Energy Market Interconnection Plan, BEMIP). Når det gjelder gassprosjektet i Romania, var det allerede planlagt i 2003. Etter invasjonen av Ukraina har maskene falt av, og Trehavsinitiativet skjuler ikke lenger sin fiendtlighet mot Russland. Ukraina og Moldova kom inn i gruppen som partnermedlemmer i 2022 og 2023, ved anledningen av toppmøtene i Riga og București. Selv om Trehavsinitiativet var modellert etter Shanghaigruppen (SCO), et uformelt økonomisk og politisk samarbeidsforum mellom statene i regionen, er Kina nå utelukket fra denne østeuropeiske interessegruppen.
Økonomiske spørsmål er ikke lenger isolert fra sikkerhetstiltak. «Den strategiske betydningen av Trehavsinitiativet, hvor samarbeidet er basert på Nord-Sør-aksen, har betydelig økt når det gjelder regional sikkerhet og som en motvekt til den dominerende Øst-Vest-aksen,» oppsummerte den litauiske presidenten i sin tale i januar, formidlet av hans kommunikasjonstjeneste.
Det er viktig at Hellas ble med i Trehavsinitiativet i september 2023. I 2022 så Romanias allierte en mulighet til å skape et landbasert alternativ til den militære blokkaden av Bosporosstredet, som har vært planlagt gjennom Montreux-konvensjonen siden 1936. Faktisk kan vi nå omtale Trehavsinitiativet som et initiativ for fire hav ved å inkludere Egeerhavet. Men ved å utvide seg sørover, og til tross for motorveien som nå forbinder den bulgarske hovedstaden Sofia med Struma ved den greske grensen, taper den rumenske havnen i Constanta objektivt sin appell til fordel for Thessaloniki. Spesielt fører Hellas’ inntreden i prosjektet til en tendens til å forene Tyrkia og Russland, to store nasjoner som tidligere var rivaler i utviklingen av viktige handelsruter. Samtidig har Georgias økende avstand fra den vestlige blokken de siste årene redusert den rumenske tilgangen til Øst-Svartehavet. De nye eurasiske handelsrutene (Øst-Vest) som når Europas porter, møter en politisk og militær blindgate.
Økonomiske prosjekter
Over tid har Trehavsinitiativet derfor utviklet seg til å bli en energirelatert parallell til NATO- og EU-utvidelsene som har foregått siden 2000-tallet.
I Vilnius gjorde statsoverhoder og regjeringsledere en gjennomgang av status for de viktigste økonomiske prosjektene som ble lansert i Dubrovnik og Warszawa i 2016 og 2017. Allerede i 2015 hadde Polen innviet sin første terminal for LNG (flytende naturgass) i Świnoujście, nær den tyske grensen. Siden da har de importert gass fra Norge via Baltic Pipe. Trehavsinitiativet gir dem de nødvendige utgangene for å kreve transittgebyrer over hele Sentral-Europa. Polen, Romania og Kroatia arbeider for å koble seg sammen for å utvide sine økonomiske innflytelsessoner og øke handelsmulighetene. Kroatia fullførte byggingen av sin LNG-terminal på Krk i 2019, og Romania gjorde det samme i Constanta-havnen ved Svartehavet. Rørledningene var ment å forbinde LNG-terminalene i Polen, Kroatia og Romania og forsyne land som Ungarn, Bulgaria og Østerrike, som tidligere var nesten 100 % avhengige av russisk gass, før konflikten mellom Kyiv og Moskva åpent brøt ut.
Les også: Økonomi først, verdier sist? Litauisk professor om Norges kritiske veivalg i møtet med Kina 🔒
Faktisk har importen av gass fra USA og Nordsjøen blitt forenklet av Transport Strategy Initiative, men det er veitransporten som har dratt mest nytte av ødeleggelsen av Nord Stream-gassrørene av pro-ukrainske styrker. Disse siste gassrørene, hovedsakelig tysk-russiske, passerte landene i Sentral- og Øst-Europa (PECO) via Østersjøen for å direkte forsyne Vest-Europa med hydrokarboner. Ettersom det amerikanske LNG-alternativet var strategisk plassert, ble konfrontasjonen med Russland mindre alvorlig for de tidligere medlemmene av Warszawapakten som hadde gått over til Vesten. Nord Stream kunne sprenges.
Polakker, kroater og rumenere ble også oppmuntret av de baltiske landene, som ønsket å bryte ut av sin geoøkonomiske isolasjon etter den betydelige forverringen av deres forhold til Russland. De understreker viktigheten av å koordinere Trehavsinitiativet med NATOs militære strategier. I tillegg til transnasjonale motorveier, fremhevet den litauiske presidenten i Davos betydningen av jernbanen Rail Baltica for rask transport av NATO-tropper og pansrede kjøretøy mot den russiske grensen eller for å gjennomføre raske styrkeforskyvninger langs grensen. Til slutt besluttet de baltiske landene, ett år før tidsplanen, å synkronisere sine elektriske nettverk med resten av EU-landene. De har nylig dratt fordel av Sveriges og Finlands inntreden i NATO, men Suwalki-landkorridoren, som forbinder dem med Polen, er fortsatt bare 80 km bred.
Europeisk samling
I hjertet av Sentral-Europa viste Trehavsinitiativet seg å være mer utfordrende. Østerrike og dens konservative regjering følger en forsiktig tilnærming, i likhet med Ungarn og Slovakia, når det gjelder den russisk-polske fiendtligheten. De har knapt bidratt til finansieringen av Trehavsinitiativet og fortsetter å benytte seg av russisk gass som transporteres gjennom Ukraina. Den europeiske unionen har også holdt en lav profil. Trehavsinitiativet strekker seg tvers over Vest-Europa for å direkte koble seg til tre gasspilarer i NATO: USA, Storbritannia og Norge. Likevel fikk Trehavsinitiativet diskret støtte fra Europakommisjonen, som betrakter det som et økonomisk utviklingsprosjekt i samsvar med doktrinen om å eliminere nasjonale grenser til fordel for større regionale enheter. Vesteuropeiske land så ikke nytten av å finansiere et slikt prosjekt, men den forsiktige støtten fra Brussel er til stede. Den europeiske unionen ga Trehavsinitiativet status som PCI (prosjekter av felles interesse). Dette merket forenkler tildelingen av lån og finansiering fra Connecting Europe Facility (CEF). Målet er å dra fordel av de lukrative europeiske infrastrukturfondene som forvaltes av Executive Agency for Innovation and Networks.
For USA, den virkelige strategiske gudfaren for Trehavsinitiativet, handler det om å reaktivere den gamle Warszawapakten, men denne gangen mot Moskva. Blant gjestene på det innledende toppmøtet i Dubrovnik var den kinesiske viseministeren for utenrikssaker, Liu Haixing, til stede med tanke på å integrere prosjektet med den nye silkeveien. Men spesielt merkbart var tilstedeværelsen av den tidligere nasjonale sikkerhetsrådgiveren for Barack Obama, general James L. Jones, som umiddelbart fremhevet hvilken rolle initiativet kunne spille i utviklingen av NATO i Europa. «Dette er et ekte transatlantisk prosjekt som har enorme geopolitiske, geostrategiske og geoøkonomiske implikasjoner,» sa han ved tenketanken The Atlantic Council.
Les også: Brüssel-veteran: – EU er uskikket til å håndtere dagens geopolitiske utfordringer 🔒
I sin tale i Warszawa i 2017 skjulte ikke Donald Trump det ultimate målet for sitt besøk: «Vi ønsker å sikre dere tilgang til alternative energikilder, slik at Polen og dets naboer ikke lenger er gisler for en enkelt energileverandør.» Selv om den liberale Donald Tusk er tilbake ved makten i Warszawa, er det ingen tvil om at Donald Trump vil fortsette sin støtte til Polen, hvis han kommer tilbake til makten i januar 2025. Faktisk har Trehavsinitiativet en dobbel tiltrekning for USA. Det handler ikke bare om å styrke samholdet blant land i frontlinjen mot Vladimir Putins Russland, men også om å omgå Vest-Europa, som noen ganger anses som for svakt i sin støtte til NATO.
Donald Rumsfelds store prosjekt fra 2003, som satset på «det nye Europa» (sentralt-, konservativt og krigerskt) for å bedre marginalisere «det gamle Europa» (vestlig, pasifistisk og progressivt), er fortsatt relevant. «Måten landene i Sentral- og Øst-Europa ser på verden og de truslene de står overfor, er mye mer i tråd med den amerikanske visjonen enn med våre tradisjonelle alliertes i Vest-Europa,» observerte general Jones i Dubrovnik. I fokus er det tvilsomme spillet mellom de tyske og russiske økonomiene. For Washington handler det om å kutte de siste båndene som kan finnes mellom tyske og russiske interesser. En tilnærming mellom Moskva og Berlin blir sett på som en uakseptabel trussel mot amerikanske interesser i Europa.
Dette innlegget ble først publisert i Revue Conflits. Det har blitt oversatt fra fransk.
Strategisk tognett fra Tyskland til Finland styrker utvikling og sikkerhet
