Regjeringer som fritt deler informasjon høster økonomiske gevinster.
Vokser Turkmenistans økonomi med over seks prosent årlig, slik regjeringen hevder, eller nærmere to prosent, slik Det internasjonale pengefondet (IMF) anslår?
Ingen vet egentlig. Det britiske utenriksdepartementets rapport Overseas Business Risk for 2021 bemerket: «Ingen pålitelige økonomiske data publiseres i Turkmenistan. De fleste kilder viser til tall som regjeringen gir til internasjonale finansinstitusjoner. Disse stemmer ikke alltid overens med observasjoner på bakken.»
I mellomtiden kan enhver innbygger i det langt rikere Estland, flere tusen kilometer nordvest, logge inn på en statlig portal og ikke bare følge økonomiske statistikker i sanntid, men også se nøyaktig hvilken embetsperson som har sett på deres personopplysninger – og hvorfor.
Denne skarpe kontrasten mellom to tidligere sovjetrepublikker viser en grunnleggende sannhet om statskunst i det 21. århundre: I informasjonstiden er åpenhet ikke bare god forvaltning – det er også god økonomi.
Informasjonsasymmetri
Det økonomiske argumentet for statlig åpenhet om data er blitt overveldende. McKinsey anslår at åpne data kan gi mer enn tre billioner amerikanske dollar i merverdi i verdensøkonomien.
Dette er ikke bare teoretiske tall – de gir håndfaste forbedringer i både offentlige tjenester og privat næringsliv.
Som seniordataanalytiker i Reinvantage Bohdan Kostiv påpeker: «Markedsimperfeksjoner knyttet til informasjon, som informasjonsasymmetri mellom økonomiske aktører, kan føre til uheldige situasjoner med negative følger for hele økonomien.
«Informasjonsasymmetri forvrenger markeder, fører til feil ressursbruk og samler fordelene hos dem som har råd til privat etterretning.»
Mekanismene som gjør at åpenhet skaper verdi, er enkle. Åpne data gir innbyggerne råstoffet de trenger for å engasjere seg i det offentlige og bidra til bedre tjenester.
Når kollektivmyndigheter publiserer sanntidsdata, utvikler programmerere apper som sparer pendlere for tid. Når helsemyndigheter deler anonymiserte medisinske statistikker, finner forskere mønstre som redder liv. Åpne data kan potensielt redde 7 000 liv i året ved å gjøre gjenoppliving mulig tidligere.
Les også: Østerriksk økonomi – Del 1: Den glemte skolen i samfunnsøkonomien 🔒
Videre kan bruk av åpne data i trafikken spare 629 millioner timer med unødvendig venting på europeiske veier.
Storbritannia viser hvordan åpenhet kan veves inn i statsforvaltningen. Siden lanseringen av Data.gov.uk i 2010 under Open Government Licence har landet ligget i verdenstoppen for åpne data.
Den britiske handlingsplanen for åpen regjering 2024–25 viser fortsatt vilje, med tiltak som strekker seg fra mer åpenhet om internasjonal bistand til nye anskaffelsessystemer som «bygger inn åpenhet gjennom hele kontraktens livsløp, slik at alle kan se anskaffelsesdata og hvordan fellesskapets penger brukes».
Kostnadene ved mangel på åpenhet
I den andre enden finner vi Turkmenistan, der hemmelighold ikke er en feil, men et særtrekk. USAs utenriksdepartement beskrev i sin rapport om budsjettåpenhet for 2023 et dystert bilde: «Budsjettdokumenter og informasjon om gjeldsforpliktelser ble ikke offentliggjort, heller ikke for statseide selskaper.»
Landet ligger jevnt over nær bunnen på Transparency Internationals korrupsjonsindeks, med bare 17 av 100 poeng i den siste rangeringen – på 165. plass av 180 land.
Dette hemmeligholdet har reelle kostnader. «Å styrke styring, øke åpenheten og bedre ansvarlighet i offentlige beslutninger og rapportering av makroøkonomiske data er avgjørende for Turkmenistans bærekraftige utvikling», påpeker Verdensbanken.
Uten pålitelige økonomiske data holder investorer seg unna, innbyggerne kan ikke stille lederne til ansvar, og selv velmente tiltak mislykkes fordi tilbakemeldingsmekanismer mangler. IMF formulerer det diplomatisk: «Økt tilgjengelighet, kvalitet og pålitelighet i økonomiske statistikker vil hjelpe beslutningstakere og styrke åpenhet og troverdighet.»
Kostiv sier det mer rett ut: «Når myndigheter hamstrer økonomiske data, skaper de kunstige tørker som tørker ut markedene og kveler veksten.»
Kontrasten stopper ikke ved ytterpunktene. Verden over oppdager myndigheter at «åpne data for åpenhet» blir til «åpne data med økonomisk og sosial nytte».
Open Data 500, satt sammen av GovLab ved New York University, viser hundrevis av bedrifter som bygger virksomhet på offentlige data, fra helseanalysefirmaer som bruker Medicare-statistikk til landbruksteknologiselskaper som utnytter vær- og jorddata.
Transformasjonen krever mer enn å legge ut regneark på nett. Staten må spørre seg: «Gjør vi bare data tilgjengelige, eller deler vi dem i formater som næringslivet faktisk kan bruke?»
Vellykkede program sikrer datakvalitet, holder formater faste og lover langsiktig tilgjengelighet. Bedriftene må vite at de kan stole på at staten leverer – også om fem år.
USA viser prinsippet gjennom Data.gov, som har vokst fra 47 datasett i 2009 til nær 300 000 i dag. Åpne data øker innbyggerdeltakelsen i styringen, skaper muligheter for vekst og gir grunnlag for beslutninger i både privat og offentlig sektor.
Personvernhensyn
Veien til åpenhet er likevel ikke uten hindringer. Personvern må balanseres mot åpenhet – anonymisering og grundig datastyring er uunnværlig.
Noen regjeringer frykter at åpenhet vil avsløre ineffektivitet eller korrupsjon, men erfaringen viser at sollys fortsatt er det beste desinfeksjonsmiddelet. Tekniske utfordringer florerer: utdaterte systemer, inkompatible formater og byråkratisk treghet bremser fremdriften.
Likevel taler de økonomiske fakta sterkt for åpenhet. I tillegg til de direkte effektene kommer bredere gevinster: bedre offentlige tjenester, sterkere demokratisk deltakelse og økt tillit mellom innbyggere og stat.
Les også: Den ukjente norske økonomen som advarte mot nazistene og kommunistene 🔒
«Offisiell statistikk, fritt tilgjengelig og regelmessig oppdatert, er en viktig utjevner – den gjør markedene mer effektive og gir alle aktører informasjonen de trenger for å ta kloke beslutninger», sier Kostiv. Dette er særlig til nytte for små og mellomstore bedrifter, som ikke har råd til den typen private informasjonsinnhenting som store selskaper benytter seg av.
Etter hvert som data blir verdens mest verdifulle ressurs, står myndigheter overfor et valg. De kan gjemme informasjon og beholde kontrollen på bekostning av innovasjon og vekst. Eller de kan innse at i informasjonstiden er åpenhet ikke bare god styring – det er også god økonomi.
Erfaringene fra Estland til Storbritannia viser at land som satser på åpenhet, oppnår et konkurransefortrinn, mens de som tviholder på hemmelighold, risikerer å bli hengende etter – fanget, ifølge Verdensbanken, «i sin dypeste økonomiske krise».
Lærdommen for beslutningstakere er klar: Åpenhet gir avkastning. I en verden der data driver innovasjon, mister ikke regjeringer som deler informasjon fritt makt – de multipliserer den.
De som lar være, risikerer å bli like utdaterte som arkivskapene hemmelighetene deres mugner i.
Som Kostiv avslutter: «I en tid der data styrer alt fra pengepolitikk til investeringsbeslutninger, er det å holde økonomiske tall under lås ikke bare hemmelighetskremmeri – det er økonomisk selvskading.»
