Selskaper som krever at ansatte vender tilbake til kontoret, misforstår poenget.
Microsoft sluttet seg denne uken til den voksende rekken av tradisjonalistiske selskaper som krever at ansatte drar seg tilbake til kontoret – i dette tilfellet minst tre dager i uken. Amy Coleman, selskapets Chief People Officer, erklærte at «de mest meningsfulle gjennombruddene skjer når vi bygger videre på hverandres ideer sammen, i sanntid» – en påstand som ville ha virket latterlig for de samme ingeniørene som utviklet Teams, plattformen som muliggjorde sanntidssamarbeid for millioner under Covid-19-pandemien.
Den nye politikken plasserer Microsoft sammen med de vanlige aktørene: Amazons strenge femdagerspåbud, Googles krav om tre dager i uken, og en parade av andre selskaper som desperat klamrer seg til illusjonen om at nærhet er det samme som produktivitet.
En undersøkelse fra KPMG viser at 83 prosent av toppsjefene i store selskaper forventer full kontortilstedeværelse innen tre år, noe som antyder en kollektiv fantasi blant topplederne som har lite til felles med virkeligheten.
Produktivitetsparadokset
Argumentene for hjemmearbeidets effektivitet er blitt så sterke at man kan lure på om disse lederne arbeider i et parallelt univers. Nyere forskning fra det amerikanske Bureau of Labor Statistics finner en positiv sammenheng mellom total faktorproduktivitet og hjemmearbeid, mens studier fra Stanford viser at hjemmearbeidere kan være opptil 47 prosent mer produktive enn kolleger bundet til kontoret.
Den mest omfattende analysen kommer fra Stanford-økonomen Nicholas Blooms studie av 1.600 ansatte i Trip.com, som viste at ansatte som jobbet hjemmefra var like produktive og like sannsynlige til å bli forfremmet som kolleger på kontoret, mens oppsigelser falt med 33 prosent. Enda mer avslørende var at 79 prosent av lederne mente at teamene deres var mer produktive når de jobbet eksternt – en ubeleilig sannhet for de samme lederne som nå innfører restriktive regler.
Les også: Forandringsubehaget
Mekanismene er enkle nok. Hjemmearbeidere sparer i snitt 8,5 timer per uke ved å slippe pendling, tid som går direkte inn i produktivt arbeid. Great Place to Work sin analyse av over 800.000 ansatte i Fortune 500-selskaper fant at de fleste opplevde stabil eller økt produktivitet etter overgangen til hjemmearbeid.
Lykkebonusen
Produktivitet forteller imidlertid bare halve historien. Hjemmearbeid forbedrer grunnleggende hvordan folk opplever livene sine. Ansatte som jobbet hjemmefra 100 prosent av tiden var i snitt 20 prosent lykkeligere enn de som ikke hadde muligheten, ifølge forskning omtalt i Forbes. Dette handler ikke bare om å unngå kontorpolitikk eller slippe morgenpendling – selv om 80 prosent av hjemmearbeidere mener større fleksibilitet hjelper dem å ta bedre vare på sin mentale helse.
Fordelene for psykisk helse går dypere enn bekvemmelighet. Hjemmearbeid lar ansatte jobbe i miljøer som passer deres temperament, uten det utmattende kravet om konstant sosial omgang – særlig verdifullt for introverte som opplever kontorprat som tappende. Omtrent 89 prosent av ansatte ser fleksible arbeidstider som en primær ressurs for mental helse, mens 84 prosent også prioriterer hjemmearbeid.
En undersøkelse fra FlexJobs fant at 73 prosent oppga bedre balanse mellom jobb og fritid som en nøkkelgevinst ved hjemmearbeid. Bare elimineringen av pendlerelatert stress utgjør en betydelig forbedring i livskvalitet. Muligheten til å strukturere dagen etter egne rytmer – enten det er å starte tidligere eller ta pauser midt på dagen – reduserer stress på en måte ingen bedriftshelseprogrammer kan matche.
Det miljømessige imperativet
For selskaper som virkelig satser på bærekraft, grenser påbud om kontorplikt til det absurde. En økning på 10 prosent i antall mennesker som jobber hjemmefra kan redusere karbonutslipp med 192 millioner tonn årlig – og kutte utslipp fra verdens mest forurensende sektor, transport, med 10 prosent.
Omfanget er bemerkelsesverdig: Folk som jobber hjemmefra fire eller flere dager i uken kan redusere sitt karbonavtrykk med opptil 54 prosent, ifølge forskning publisert i Proceedings of the National Academy of Sciences. Dersom 3,9 millioner jobbet hjemme minst halvparten av tiden, ville det redusere klimagassutslipp tilsvarende å fjerne 600.000 biler i ett helt år – det samme som å plante 91 millioner trær.
Selv moderate ordninger gir store gevinster. Britisk forskning viser en forskjell på 19,8 kg CO2 per uke mellom fullt kontorarbeid og hjemmearbeid, mens hybridarbeidere som jobber hjemmefra to til fire dager i uken kan redusere sitt karbonavtrykk med 11 til 29 prosent.
Kampen om talenter
Kampen om de beste hodene avhenger i økende grad av fleksibilitet. Rundt 70 prosent av jobbsøkere inkluderer hybridarbeid blant sine foretrukne alternativer, mens dersom fleksibiliteten til å jobbe hjemmefra tas bort, vil én av tre begynne å lete etter ny jobb og seks prosent si opp umiddelbart.
Framsynte selskaper forstår dette. Av selskapene på listen «2025 Fortune 100 Best Companies to Work For» støtter 97 prosent fjern- eller hybridarbeid. Disse organisasjonene rapporterer om en produktivitet som er nesten 42 prosent høyere enn i typiske amerikanske arbeidsplasser – ikke på tross av, men på grunn av de fleksible ordningene.
Les også: Europas mulighet for fornyelse
Det globale talentbassenget som åpnes gjennom hjemmearbeid gir enestående muligheter for å matche ansatte og roller optimalt. Å gå fra 10 til 10.000 kvalifiserte kandidater for en stilling gjør det mulig å finne langt mer produktive kombinasjoner, særlig når kunstig intelligens brukes i utvelgelsen.
Den egentlige agendaen
Presset for å vende tilbake til kontoret skjuler ofte mindre edle motiver. Sjefen for verdens største kontoreiendomsselskap har egeninteresse i å opprettholde forretningsdistriktene, mens 87 prosent av toppsjefene sier de er mer tilbøyelige til å gi «gunstige oppgaver, lønnsøkninger eller forfremmelser» til ansatte som møter på kontoret – et åpenbart forsøk på å tvinge fram etterlevelse gjennom profesjonelle gulrøtter.
Noen spekulerer i at påbud om retur til kontoret fungerer som «skjulte nedbemanninger», utformet for å oppmuntre til frivillige oppsigelser uten kostnadene og PR-marerittene som følger av formelle oppsigelser.
Denne kyniske kalkylen behandler menneskelig kapital som forbruksvare, samtidig som man ignorerer de betydelige kostnadene ved rekruttering og opplæring av erstatninger.
Veien videre
Argumentene for fjern- og hybridarbeid har for lengst passert debattstadiet. Disse ordningene gir bedre resultater på nær sagt alle målbare områder: de øker produktivitet, forbedrer trivsel, reduserer miljøpåvirkning og utvider tilgangen til globale talentbassenger. Selskaper som omfavner dette vil tiltrekke seg de skarpeste hodene, mens de som klamrer seg til foreldede forestillinger om tilstedeværelsesbasert produktivitet vil ende som irrelevante.
Microsofts retur til kontoret representerer mer enn feilslått politikk – det signaliserer manglende forestillingsevne. Fremtiden tilhører organisasjoner som stoler på sine ansatte, måler resultater fremfor oppmøte, og anerkjenner at meningsfulle gjennombrudd skjer når folk får arbeide på måter som maksimerer både deres potensial og deres lykke.
Pandemien kan være over, men arbeidsrevolusjonen den utløste fortsetter i fullt tempo. De progressive selskapene vil lede denne transformasjonen; resten vil bli stående undrende over hvorfor deres beste talenter har forsvunnet – for å jobbe hjemmefra for mer opplyste konkurrenter.
Silisiumstaten: Hvordan GovTech fornyer offentlige tjenester 🔒
