Hvis en påtvunget fred blir pålagt Ukraina, vil den mest åpenbare økonomiske konsekvensen for resten av Europa sannsynligvis være at utenlandske investorer blir mindre tilbøyelige til å investere i Sentral- og Sørøst-Europa.
En påtvunget fredsløsning i Ukraina på vilkår som gagner Russland, kombinert med at USA trekker seg tilbake fra NATO-medlemsland i Øst-Europa og at USAs sikkerhetsgaranti for Europa, som har vært gjeldende siden 1945, i praksis avvikles, vil gi alvorlige økonomiske konsekvenser for EUs medlemsland i Sentral- og Øst-Europa.
Utenlandske direkteinvesteringer og den økonomiske veksten vil bli hardt rammet, noe som ville føre hele regionen inn i en ny æra av utrygghet og økonomisk usikkerhet.
Dette er blant hovedfunnene i en omfattende studie av de økonomiske og politiske konsekvensene av en slik fredsløsning, utført av Vasily Astrov, Richard Grieveson og Olga Pindyuk ved Vienna Institute for International Economic Studies.
For Ukraina ville konsekvensene være intet mindre enn et mareritt. Redusert til en vasallstat under Russland i praksis, ville landets håp om meningsfull gjenoppbygging, en blomstrende økonomisk fremtid, EU-medlemskap og full nasjonal suverenitet bli knust.
Det er også mulig at Ukraina kunne bli en slags «koloni», der naturressursene utnyttes av både Russland og USA.
Ut fra det Donald Trumps administrasjon hittil har kunngjort, innebærer den dikterte «fredsavtalen» i praksis en kapitulasjon for Ukraina. USAs siste opptreden har vært alt annet enn det man forventer av en alliert, og landet fremstår stadig mer som en alliert av Kreml.
De foreslåtte vilkårene betyr at angriperen, som har invadert Ukraina, ikke bare unngår straff for sine forbrytelser, men også blir belønnet med mer territorium (noe av dette er for tiden under Kyivs kontroll).
Ukraina redusert til vasallstatus
Det å fjerne Ukrainas mulighet for NATO-medlemskap betyr at landet ikke kan regne med noen reell sikkerhetsgaranti – og dermed står det sårbart overfor fremtidige russiske angrep, som så å si er garantert når Ukrainas allierte slutter å yte militær støtte.
Overlatt til seg selv vil Ukraina trolig risikere at Kreml får politisk kontroll over landet og omgjør det til en vasallstat med en marionettregjering – slik vi ser i Belarus.
Les også: Fredsavtale eller diplomatisk spill? Russlands agenda i Riyadh overrasker 🔒
I tillegg til å være sterkt umoralsk, fører dette også til et alvorlig problem ved at angriperen ikke forpliktes til å betale noen form for erstatning. Dermed vil Ukraina bli frarøvet sårt tiltrengte midler for å investere i gjenoppbyggingen og gjenreisningen av en økonomi som er hardt skadet av Russland.
Et annet forslag fra Trump til Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj, som gir USA eierskap til 50 prosent av alle naturressurser og infrastruktur i Ukraina, er ren utpressing.
Om Zelenskyj skulle gå med på dette, vil Ukrainas allerede hardt pressede økonomi nok en gang bli frarøvet ressursene den trenger i overskuelig fremtid, og landet vil i praksis ende opp som en amerikansk koloni som forsyner USA med naturressurser, spesielt kritiske råmaterialer.
Slutten på «fredsdividenden»
Den første reaksjonen i Europa på disse hendelsene har vært panikk. Frankrikes president Emmanuel Macron innkalte til et hastemøte med de største EU-landene og Storbritannia, og deretter ble det holdt et nytt møte med flere medlemsland, i tillegg til Canada og Norge.
Det har lenge (minst siden Obama-administrasjonen) vært advart om at USA ikke lenger ønsker å ta så mye av Europas sikkerhetsbyrde alene, men mange i Europa har oversett dette. Selv Vest-Europas mest slagkraftige militærstyrker er fortsatt ikke klare til å øke egen kapasitet i vesentlig grad.
Foreløpig er det åpenbart at de europeiske NATO-landene samlet sett mangler både evne til å operere militært uten USA og midler til å overta USAs sikkerhetsrolle i Ukraina. I tillegg er det usikkert om det finnes politisk vilje og folkelig støtte til dette, selv om muligheten skulle by seg.
I siste instans må trolig EU og Storbritannia akseptere det USA og Russland blir enige om når det gjelder Ukraina.
Hvis en påtvunget fred innføres i Ukraina, vil den mest opplagte økonomiske følgen for resten av Europa trolig være at utenlandske investorer blir mer tilbakeholdne med å satse i Sentral- og Sørøst-Europa.
NATO-medlemskap og USAs sikre sikkerhetsgaranti har vært (og er muligens fortsatt) en avgjørende forutsetning for vekstmodellen, som i stor grad bygger på utenlandske direkteinvesteringer, i denne regionen de siste 30 årene.
Selv om USA ikke klart har sagt at Artikkel 5 er skrotet, har personer i Trump-administrasjonen kommet med uttalelser som kan tolkes i den retningen.
En annen følge er at USAs nye holdning vil forsterke slutten på «fredsdividenden». Siden den kalde krigen tok slutt, har de europeiske NATO-landene dratt fordel av en fredsdividende som i praksis var finansiert av USA. De lot militærstyrkene svekkes og brukte i stedet pengene på velferd.
Les også: Trump 2.0 – en ny æra for Europa 🔒
Dette har endret seg, ettersom land nå kjemper om å øke forsvarsutgiftene som andel av BNP. Både Polen og Estland bruker nå en større del av BNP på forsvaret enn USA, noe som er et påfallende skifte siden 2014.
Selv om dette på lengre sikt kan fremme utviklingen av den europeiske våpenindustrien, med positive ringvirkninger (som innovasjon) for resten av økonomien, fører det i øyeblikket til kutt på andre områder av offentlige utgifter.
Dystre utsikter
Likevel er det høyst usikkert om en slik påtvunget fred faktisk vil bli en realitet på kort sikt.
En faktor er at Russland med stor sannsynlighet vil kreve kontroll over langt større deler av ukrainsk territorium enn de kontrollerer i dag.
Selv om Russland allerede i 2022 formelt annekterte fire ukrainske regioner – Luhansk, Donetsk, Kherson og Zaporizhzhia – har de i praksis bare kontroll over deler av de tre sistnevnte.
Dette gjelder spesielt Zaporizhzhia og Kherson, der regionhovedstedene ikke er under russisk kontroll.
At den russiske hæren har rykket sakte, men jevnt vestover de siste månedene, betyr at det kan være mulig å erobre hele området til disse fire regionene – og kanskje mer – gjennom militær makt.
Russland mener de ligger godt an og at tiden arbeider for dem, noe som kan svekke motivasjonen for å inngå en våpenhvile eller, for ikke å nevne, en fredsavtale med USA.
Uansett vil enhver tilnærming mellom USA og Russland fortsatt bare varsle dystre utsikter for Ukraina og Europa.
Europa har mistet plassen ved bordet – nå står det på menyen 🔒
