Energi er en essensiell faktor for økonomisk vekst og stabilitet.
Det finnes ingen rike land med lav tilgang på energi, noe som understøttes av en rekke økonomiske indikatorer. Høye strømpriser og energikrisen siden 2021 har gjort det klart at tilgang på stabil energi er avgjørende for økonomisk og industriell robusthet.
En av hovedårsakene til de høye strømprisene er strømkablene som forbinder landene i
Europa sammen med en svært variabel energimiks. Mens dette med kablene er delvis riktig, må det sees i sammenheng med en irrasjonell frykt for kjernekraft og naiv energipolitikk. I Tyskland har slike utfordringer ført til en rekke økonomiske problemer. Tyskland har valgt å avvikle kjernekraftverk, noe som har gjort landet mer avhengig av russisk gass. Den tidligere NATO-sjefen Anders Fogh Rasmussen har tidligere advart om at Russland finansierer NGOer som sprer desinformasjon om kraft, som en del av en hybrid strategi for å gjøre Europa avhengig av russisk energi.
Spredningsplottet overfor beviser poenget om at alle rike land har tilgang på energi, dermed er også tilgangen på energi en viktig faktor for velstand, vekst og sikkerhet i et land. Det viser også en sterk sammenheng mellom strømforbruk og inntekt uavhengig av de økonomiske forhold i landene.
Under sin søken etter alternative energikilder etter Russlands invasjon av Ukraina, besøkte den tyske kansleren Olaf Scholz energirike land som Saudi Arabia, Qatar og Canada først, og vurderte Norge som en potensiell leverandør først senere. Til tross for Norges nærhet og det faktum at Norge allerede eksporterer strøm til Tyskland gjennom NordLink-kabelen, tok det tid før Tyskland henvendte seg til Norge. Heldigvis ble dette korrigert, og Europa fikk sikret seg energi i form av LNG fra Norge.
Les også: Vesten må ta energisikkerhet på alvor
Norge har lenge vært velsignet med stabile energikilder som vannkraft, olje og gass. Disse
ressursene har tross alt bidratt til fundamentet for landets industrielle utvikling og økonomiske vekst, sammen med vannkraft. Under andre verdenskrig var tyskerne interessert i Norges vannkraft, noe som viser hvor viktig energikilder er for nasjonal sikkerhet og økonomisk stabilitet.
Energikampene preges ikke bare av økonomiske interesser, men også av geopolitiske forhold. Historiske eksempler som konflikter knyttet til damanlegg nedover langs Eufrat elven, lokalisert i Tyrkia, Syria og Irak, viser hvordan vannkraft kan føre til internasjonale konflikter. Til tross for at sol- og vindkraft kan bidra til energisikkerhet på mikronivå, spesielt for enkeltboliger, kan storskalaprosjekter føre til betydelige kostnader for samfunnet.
I dag ser vi også hvordan energiinfrastruktur blir mål for angrep i konflikter, som Russland
gjentatte ganger har gjort i Ukraina. Angrepet på Kakhovka-dammen og Zaporizjzja
kjernekraftverk (forkortet ZNPP) viser hvor sårbare energisystemer kan være under krig og okkupasjon.
Selv om kjernekraft kan ha en ulempe knyttet til seg slik som lang oppstartstid for reaktorer, er fordelene med høy og stabil effekt uvurderlige, spesielt i urolige tider. Tyskland kunne unngått dagens energikrise hvis de hadde satset på kjernekraft istedenfor å avvikle den.
For Norge er vannkraft en bærekraftig og pålitelig energikilde. Landet har et robust system som har levert strøm til både industri og husholdninger i flere generasjoner. Fremtidens energipolitikk bør fokusere på å oppgradere og utvide eksisterende kraftsystemer for å sikre langsiktig stabilitet. Den generelle desentraliserte egenskapen til vannkraftverk gir også sikkerhet i seg selv.
Energi er grunnlaget for økonomisk stabilitet og utvikling. Tilgang på pålitelige energikilder er avgjørende for å opprettholde industriell produksjon, økonomisk vekst og nasjonal sikkerhet. Uten en solid energipolitikk risikerer land å møte alvorlige økonomiske utfordringer og industrinedleggelser. En dårlig energipolitikk kan i verste fall sende en hel nasjon eller flere land ut i en alvorlig økonomisk nedgangstid preget av industridød som følge av slike beslutninger.
Avslutningsvis, så må selv idealister innse at symbolpolitikk ikke har plass i en tid preget av
økonomiske og geopolitiske utfordringer som går utover helhetlig sikkerhet. Effektiv energipolitikk krever pragmatiske løsninger som kan sikre både nasjonal og regional stabilitet i en stadig mer ustabil verden.
