Å vende tilbake til historien om den siste sjømilitære konfrontasjonen mellom USA og Iran i 1988 gjør det mulig å besvare flere spørsmål som har oppstått i forbindelse med krisen som utspiller seg i Persiabukta: Hvorfor har den iranske marinen ikke risikert en ny konvensjonell konfrontasjon med den amerikanske marinen (US Navy)? Hvorfor har sistnevnte valgt en mer forsiktig operasjonsmåte i 2026 enn i 1988?
Trettiåtte år senere: Hvilke lærdommer kan trekkes fra operasjon Praying Mantis, som potensielt har preget oppveksten, utdanningen og den strategiske kulturen til dagens amerikanske og iranske marine strateger[1]?
På det taktiske nivået fremstår dette sjøslaget fortsatt som rikt på lærdom. Det illustrerer hvordan en thalassokrati påførte en «forstyrrer» et avgjørende tilbakeslag ved å demme opp for dens ambisjoner gjennom en dyktig offensiv operasjon, etterfulgt av en rask og målrettet destruksjon av motangrepet – uten noen gang å miste kontrollen over voldsnivået. På det strategiske nivået er denne seieren enda mer relevant å studere i dag. Den synliggjør viktigheten av å forstå motstanderens kapasiteter og intensjoner til tross for krigståke, peker på eskaleringsrisikoen som oppstår dersom den politiske ledelsen ikke utøver streng kontroll over voldsbruken, og minner oss om at det ofte er enklere å utløse en konflikt med Iran enn å avslutte den.
Operasjon Praying Mantis
Våren 1988: Iran–Irak-krigen er på sitt mest intense
I ett år hadde USA gjennomført operasjon Earnest Will for å beskytte kuwaitiske tankskip som var utsatt for gjentatte angrep, ved å føre dem under amerikansk flagg. Allerede i juli 1987, under den første konvoien, ble supertankeren Bridgeton rammet av en mine. Den iranske opprinnelsen ble bekreftet to måneder senere, da den amerikanske marinen avskar det iranske mineleggingsfartøyet Iran Ajr utenfor Bahrain. En måned senere ble tankskipet Sea Isle City truffet av et Silkworm-missil, noe US Navy besvarte ved å ødelegge oljeplattformen Rostam (operasjon Nimble Archer).
Les også: Den amerikanske geopolitiske skole: Sjømakt som nøkkelen til global dominans 🔒
Vil du lese mer? Tegn et abonnement i dag, samtidig som du hjelper oss med å lage flere nyhet- og dybdesaker om internasjonale relasjoner, geopolitikk og sikkerhet
Hormuzstredet og geoøkonomisk makt: strategiske flaskehalser som geopolitisk pressmiddel 🔒
