Den 18. oktober 2025 vant Cheng Li-wun valget som leder for Kuomintang (KMT) med rundt 50,15 prosent av stemmene (65 122 stemmer). Resultatet uttrykker et ønske om fornyelse i lederskapet, men også en politisk retning som vektlegger å bevare freden med Fastlands-Kina.
Kuomintang (KMT) er i opposisjon: partiet har tapt de tre siste presidentvalgene og forsøker nå å reposisjonere seg.
Valget av Cheng Li-wun kom etter kraftig intern kritikk. Enkelte observatører påpekte at seieren hennes «symboliserer […] et opprør fra grasrota i partiet», et ønske om «emosjonell mobilisering» mot partieliten.
Det finnes også spenninger knyttet til partiets fremtidige kurs: i møte med svekkede tradisjonelle eliter må partiet avgjøre om det vil vende tilbake til sine gamle søyler (forholdet til Kina, den «blå» identiteten) eller reformere seg mot en ny identitet. Cheng går inn i denne situasjonen med ambisjonen om å gjenreise partiet.
De umiddelbare utfordringene: lokalvalgene og 2028
Internt er valget i 2025 ikke et mål i seg selv. Cheng har gjort det klart at målet er å vinne lokalvalgene i 2026 og deretter bringe KMT tilbake til makten i 2028.
Det å ha en ny partileder skaper en nødvendig dynamikk: å samle de ulike fraksjonene (de «tradisjonelle» og de «reformistiske»), unngå sterile interne konflikter, og knytte partiets budskap til samfunnets forventninger. Som en partifunksjonær uttrykte det: «Det viktigste nå er å gå i dialog med samfunnet.»
Dermed markerer valget et mulig vendepunkt i KMTs strategi – fra intern partiadministrasjon til valgkamp og makterobring.
Betydningen for taiwansk politikk
Chengs inntreden kan føre til endringer i KMTs politiske kurs. Hun har uttalt at hun vil bevare fred og stabilitet i Taiwanstredet, men også arbeide for «et prinsipp om likhet, respekt og gjensidighet» i utenrikspolitikken – fremfor en ensidig pro-kinesisk linje [2].
At Cheng er en energisk kvinne, og relativt yngre enn mange i partiets gamle garde (hun er 55 år), gjør valget symbolsk for et generasjonsskifte.
Les også: USA-Taiwan: Mot slutten på «strategisk tvetydighet»?
Med et nytt lederskap kan KMT endre maktbalansen i taiwansk politikk. Partiet kan nå forberede seg bedre til lokalvalgene i 2026 og presidentvalget i 2028, med et tydelig program, strategiske allianser (for eksempel med Taiwan People’s Party eller andre krefter), og en klar posisjonering.
Dette reiser spørsmålet om økt polarisering mot regjeringspartiet DPP, særlig i spørsmål som identitet, forsvar, forholdet til Fastlands-Kina og Taiwans plass i verden. Cheng har dessuten uttalt at hun ikke støtter en automatisk økning i forsvarsutgiftene, en politikk som dagens president Lai Ching-te fører med sterk støtte fra USA.
Som største opposisjon i parlamentet (med allierte) kan KMT utøve betydelig innflytelse på lovgivning, budsjetter og lokal styring. Et fornyet lederskap kan derfor enten styrke denne innflytelsen – eller svekke den dersom partiet ikke lykkes med å samle seg.
Konsekvenser for forholdet over Taiwanstredet
Kuomintang, Taiwans største opposisjonsparti, har valgt Cheng Li-wun som ny leder. Hun fremhevet sin pro-kinesiske holdning under valgkampen.
Cheng Li-wun tilhørte tidligere Det demokratiske fremskrittspartiet (DPP), men sluttet seg senere til KMT. Hun har vært parlamentsmedlem og regjeringstalskvinne.
Under valgkampen understreket Cheng at hun støtter et nærmere forhold mellom Kina og Taiwan. Hun lovet å beseire DPP ved å samle opposisjonskreftene [3].
Kort tid etter valget sendte Kinas president Xi Jinping sine gratulasjoner, og sa at de to partiene (Kinas kommunistparti og KMT) burde «styrke sitt felles politiske grunnlag, forene flertallet av det taiwanske folket for å utdype utveksling og samarbeid, fremme felles utvikling og drive nasjonal gjenforening fremover» [4].
Denne uttalelsen viser Beijings interesse for et KMT som står nærmere, eller i det minste er mer åpent for, kinesiske forslag. Det viser også den internasjonale dimensjonen ved valget – det handler ikke bare om taiwansk innenrikspolitikk.
Chengs valg reiser spørsmålet: i hvilken grad vil KMT under hennes ledelse innta en mer forsonende linje overfor Kina, eller styrke sin uavhengighet og troverdighet hos taiwanske velgere?
Noen medier antyder en mulig kurs mot tettere kontakt med Kina. Men Cheng selv har uttalt seg med forsiktighet, og vektlagt prinsippet om at «de to sidene av stredet tilhører den samme kinesiske nasjon (中华民族)», uten å gå inn for noen umiddelbar politisk gjenforening.
Pekings budskap tyder på at Kina forventer en mer samarbeidsvillig samtalepartner i KMT. Den nye partilederen må derfor balansere mellom dette ytre presset og de indre politiske realitetene i Taiwan.
Reaksjoner i det taiwanske samfunnet
Velgere og valgdeltakelse
Den interne valgdeltakelsen i partiet var relativt lav – rundt 39,46 prosent, ifølge offisielle tall. Et slikt nivå tyder på lav mobilisering blant medlemmene.
Velgerne virker generelt trette av politisk polarisering og KMTs omdømme, særlig i spørsmål knyttet til forholdet til Kina. En artikkel påpeker at «nesten 60 prosent av taiwanerne» prioriterer «å unngå krig» fremfor partipolitiske mål [5].
Blant unge er KMTs rykte som «pro-kinesisk parti» en betydelig barriere for å vinne nye velgere.
Medier og offentlig debatt
I sin seierstale kritiserte Cheng bruken av «røde merkelapper» – uttrykk som merker KMT som «pro-kinesisk» – og kalte det et politisk våpen.
Les også: Taiwans motstandskraft: Mer enn bare geografi? 🔒
En bakgrunnsartikkel bemerker også at KMT «er ute av takt med velgerne» og har en aldrende struktur og velgerbase.
Ungdom, sivilsamfunn og syn på Kina
En betydelig del av det taiwanske samfunnet (særlig blant unge) avviser ideen om et ubetinget nærmere forhold til Kina eller en rask vei mot gjenforening. Chengs uttalelse om at hun ønsker at «alle taiwanere stolt skal kunne si: ‘Jeg er kineser’», har derfor utløst delte reaksjoner [6].
Hennes prioritering av fred og samarbeid fremfor rask økning i forsvarsbudsjettet har også møtt kritikk fra dem som mener Taiwan må styrke sitt militære forsvar.
Forventninger og utfordringer
Mange forventer at Cheng skal samle et splittet KMT og appellere til et bredere velgergrunnlag, samtidig som hun må klargjøre partiets linje overfor Kina – et tema som opptar store deler av befolkningen.
Med lokalvalgene i 2026 og presidentvalget i 2028 i horisonten starter hennes periode under sterkt press.
Utfordringen er todelt: å mobilisere et internt demobilisert parti og samtidig vinne tilbake yngre og mer «progressive» velgere med sterkere taiwansk identitet – noe som krever strategiske tilpasninger.
Fremover vil ikke hennes valg alene være avgjørende, men hva hun faktisk oppnår: evnen til å samle KMT, vinne ny støtte, utforme et tydelig program, seire i kommende valg og håndtere de komplekse utfordringene i forholdet over Taiwanstredet.
Sluttnoter
[1] Ex-legislator Cheng Li-wun elected as KMT chair, Shih Hsiao-kuang og Jake Chung / Taipei Times, 19. oktober 2025.
[2] «鄭麗文政策取向受矚», 鏡新聞, oktober 2025.
[3] NHK World, 19. oktober 2025.
[4] Xinhua, 19. oktober 2025.
[5] Geopolitical Monitor, Meng Kit Tang, 17. oktober 2025.
[6] Taipei Times, Shih Hsiao-kuang og Jake Chung, 19. oktober 2025.
