Fallet til Bashar al-Assad innleder en tid med usikkerhet i Syria. En rekke vitneutsagn forteller om angrep og kidnappinger rettet mot alawittene, som støttet det tidligere regimet.
Assad har flyktet, tyrannen har falt. Al-Jolani leder nå et fritt Syria. Folkemengden jubler vilt, og slagord som før var pro-Assad, lovpriser nå Damaskus’ nye herrer. Vinnerne? Menn i uniform med merker fra Den islamske stat, og et mørkt pannebånd med shahada (den muslimske trosbekjennelsen). Talene gir inntrykk av at minoritetene selvsagt skal respekteres. Noen aviser hevder at alle som sier noe annet, bedriver pro-Assad-propaganda, men som oftest nevnes temaet ikke i det hele tatt. Ikke én linje om massakrene som pågår i enkelte områder og byer i det nye Syria.
Og hvordan kunne det vært annerledes? Siden 2011 har alle krigsinnsatsene vært rettet mot å styrte tyrannen. Parolen lød: «Alt unntatt Assad!» Erfaringene fra Irak, Libya og før det Iran har tydeligvis ikke lært oss stort.
Vil du lese mer? Tegn et abonnement i dag, samtidig som du hjelper oss med å lage flere nyhet- og dybdesaker om internasjonale relasjoner, geopolitikk og sikkerhet
Fra jihad til inklusiv politikk? HTS-lederen forfører Vesten med falske løfter
