Dypt under bakken i Kiruna jobber et lite lag for å sikre Europa tilgang på metaller som er avgjørende for moderne teknologi og forsvar. Gruven regnes som EUs beste håp for å redusere avhengigheten av Kina.
Langt nord i Sverige, der vinterkulden kryper ned mot 20 minusgrader og solen knapt viser seg, pågår et kappløp som kan få stor betydning for Europas økonomi og sikkerhet. Nesten én kilometer under bakken arbeider rundt 20 personer hver dag for å koble Europas største jernmalmgruve til et av kontinentets viktigste funn av sjeldne metaller, skriver The Guardian.
Det statseide selskapet LKAB forsøker å fremskynde arbeidet med å utvinne disse metallene i Kiruna. I dag finnes det ingen aktive gruver for slike metaller i Europa, til tross for at behovet er stort.
Kina har kontrollen
Sjeldne metaller brukes i alt fra mobiltelefoner og elbiler til kjøleskap og jagerfly. Kina dominerer både utvinning og videre bearbeiding, og EU har tidligere anklaget landet for å bruke denne makten politisk.
– Kina har ikke bare evnen til å bruke handel som pressmiddel, men har også vist vilje til å gjøre det, sier George Riddell, seniorrådgiver i konsulentselskapet Flint Global.
Ifølge EU-tall bruker unionen rundt 20.000 tonn sterke magneter i året. Av dette kommer 17.000–18.000 tonn fra Kina, noe som gir et skjevt og sårbart handelsforhold.
Lang og krevende vei
I Kiruna kjøres det hver natt sprengninger dypt under bakken. Arbeidet går sakte, rundt fem meter om dagen. Likevel regnes funnet som et av Europas største.
– Folk spør ofte hvorfor vi ikke bare kan produsere dette i Europa. Men da må hele verdikjeden være på plass, sier Nigel Steward, professor ved Imperial College London.
Les også: Canadisk gruveselskap byr 79 kroner per aksje for norske Rana Gruber
Eksperter anslår at det kan ta 10 til 15 år fra gruvedrift starter til ferdige produkter kan leveres.
Trinnvis utbygging
LKAB-sjef Jan Moström sier selskapet vil åpne forekomsten gradvis, i stedet for å grave alt på én gang.
– Å gjøre hele forekomsten klar på én gang ville tatt «år og år». Det er ikke veien vi går, sier han.
Selskapet har allerede investert 80 millioner euro (rundt 940 millioner kroner) i et testanlegg i Luleå for å prøve ut metoder for å skille metallene fra steinen. I tillegg har LKAB kjøpt seg inn i det norske selskapet REEtec for å utvikle mer miljøvennlig foredling.
Moström mener Europas sårbarhet er selvforskyldt.
– På 1970- og 80-tallet la vi ned gruvedriften og begynte å importere metaller. Politikk blir aldri modigere enn velgerne, sier han.
Til tross for store ord i Brussel, er realiteten klar: Kina vil beholde grepet i flere år fremover. Likevel håper EU at arbeidet i Kiruna kan bli første skritt mot større selvstendighet.
Finansprofessor på Peking University: – Overinvesteringer leder Kina mot økonomisk ruin 🔒
