Allianse av sentrumspartier og kristenkonservative hevder reformen vil ramme familier og middelklassen hardt.
En bred allianse av sveitsiske partier og interessegrupper leverte torsdag 65 672 underskrifter for å stanse innføringen av individuell beskatning, melder Swissinfo.
Reformen, som allerede er vedtatt av nasjonalforsamlingen, ventes nå å bli sendt til folkeavstemning i mars 2026.
Alliansen består av partiet Die Mitte (Senterpartiet), Sveitsisk Folkeparti (SVP), Evangelisk Folkeparti, den ultrakonservative Føderale Demokratiske Union, Sveitsisk Bondeforbund og familieorganisasjonen IG Familie 3plus.
– Økt byrde for familier
Gruppen hevder at individuell beskatning – der hver ektefelle skattlegges separat – ikke vil avskaffe den såkalte «ekteskapsstraffen», men tvert imot gjøre systemet mindre rettferdig.
– Reformen vil påføre familier, enslige og middelklassen en tyngre byrde, mens høytlønnede par med to inntekter vil tjene på ordningen, uttalte alliansen.
Les også: Sveits vil spare 26 milliarder kroner i 2027
Ifølge motstanderne vil særlig husholdninger der én person er hovedforsørger, eller der inntektene er svært ulike, måtte betale betydelig mer i skatt. Reformen «overser verdien av ulønnet arbeid i hjemmet» og svekker eksisterende familiefordeler, heter det i uttalelsen.
Switzerland, final results:
Cantonal property tax on second homes (Mandatory referendum)
Support: 57.73%
Oppose: 42.27%Turnout: 49.50%
NB: Mandatory referendum vote also requires double-majority (People & Cantons (Regions)) to pass.
➤ https://t.co/bwwWi5iFIX#CHvote… pic.twitter.com/KUDF9H5vZB
— Europe Elects (@EuropeElects) September 28, 2025
Byråkratisk mareritt
Alliansen beskriver dessuten reformen som et «byråkratisk monster».
– I fremtiden vil ektepar måtte fylle ut to separate selvangivelser, noe som tilsvarer rundt 1,7 millioner ekstra skattemeldinger årlig, advarte gruppen.
Ordningen vil etter deres syn føre til økte kostnader, mer administrasjon og behov for å dele eiendeler mellom ektefeller hvert år.
Sveitsiske myndigheter forsvarer reformen som et skritt mot større likestilling mellom kjønnene, men motstanden fra familie- og landbruksorganisasjoner gjør avstemningen i 2026 til en potensiell prøvestein for landets skattepolitikk.
