Lenge ansett som sikret for venstresiden siden Johnson, frigjør afroamerikanerne seg stadig mer fra sin «valgskyld» overfor demokratene. Trump, forretningsmannen og en figur i hiphop-kulturen, er den mest populære republikaneren i dette miljøet på over femti år. Harris’ ankomst ser imidlertid ut til å bremse denne fremgangen.
Da Donald Trump i august, foran en gruppe journalister fra den amerikanske foreningen av svarte journalister, stilte spørsmål ved Kamala Harris’ etnisitet, om hun var «indisk» (noe hun er gjennom sin mor) eller «svart» (hennes far var av jamaicansk opprinnelse), ble pressen forarget. «Rasist!», «Splittende!», «Trump klarer ikke å holde seg tilbake.» Spørsmålet hadde likevel en reell politisk bakgrunn. Hva driver Kamala Harris med når hun, på et møte foran et hovedsakelig svart publikum, tar i bruk den afroamerikanske aksenten hun aldri har hatt? Og med god grunn; hun er ikke en av dem. Ikke mer enn Barack Obama, som også endret sin intonasjon for å fremstå som noe han aldri har vært: en svart amerikaner, og ikke sønnen, av blandet rase, til en kenyansk akademiker og en hvit amerikansk kvinne. Hva gjør man ikke for å vinne stemmene til denne delen av velgermassen!
Å kapre de svarte stemmene
Den tidlige pensjoneringen av Joe Biden, som ble presset til å trekke sitt kandidatur – noe som er en historisk begivenhet – kan ikke bare forklares med de kognitive utfordringene til den sittende presidenten i USA. I juli ledet Trump med 20 poeng på meningsmålingene blant de svarte velgerne. En rekord på over femti år (siden Nixon, faktisk). Trump fikk allerede 8 % av deres stemmer i 2016 og til og med 12 % i 2020. Mye… siden Lyndon Johnson fikk vedtatt borgerrettighetene og satte en stopper – til stor smerte for demokratene i sør, som lenge var slaveeiere – for segregasjonen. Kennedys etterfølger tilskrives fortsatt følgende utsagn, som han angivelig brukte for å overbevise sørstatens senatorer, de såkalte «dixiecrats» – konservative og rasistiske, som var skeptiske til denne sosiale omveltningen i sine delstater: «Jeg har sikret Det demokratiske partiet negernes stemmer for de neste to hundre årene.» Virkelig eller ikke, dette sitatet har i praksis vist seg å stemme. Det demokratiske partiet har virkelig blitt de svarte amerikanernes parti.
Les også: Homofile og afroamerikanere flokker til prepper-bevegelsen
Men denne massive tilslutningen fra det afroamerikanske samfunnet har mistet sin glans. Frem til juli beveget Trump seg farlig inn på territoriet til et parti som stadig mister sin aura siden slutten av Obamas andre mandat. Sistnevnte henvendte seg for øvrig til sine (falske) «brødre av farge» med disse tvilsomme ordene i 2016: «Det ville være en personlig fornærmelse om dere ikke stemte på Hillary Clinton.» I samme dynamikk av denne «stemmegjelden» (som demokratene selv kaller det), viste Joe Biden en tilsvarende forakt i 2020: «Hvis du stemmer på Trump, er du ikke svart» («you ain’t black«, og understreket forakten med denne bruken av afroamerikansk syntaks.).
De svartes lojalitet overfor Johnsons parti er ikke lenger like åpenbar siden Donald Trump. Og det markerer kanskje slutten på disse «demokratiske plantasjene», et uttrykk brukt på høyresiden for å latterliggjøre denne regelen om at svarte systematisk stemmer til venstre uten engang å vurdere programmene.
Hiphop-kultur
Nei, Trump vil ikke vinne de afroamerikanske stemmene. Men han vil gjøre ytterligere fremgang. Trump nyter en fordel som ikke hans republikanske forgjengere hadde: Han er en New Yorker, et rent produkt av hiphop-kulturen på 1980- og 1990-tallet. Å fremstille ham, med insistering, som en negrofob, er meningsløst og til og med en løgn. Før han gjorde sin populistiske dreining tidlig på 2010-tallet, var Trump en demokrat og til og med den kortvarige sentrumsorienterte kandidaten for Reform Party ved presidentvalget i 2000. Programlederen (og multimilliardæren som ham) Oprah Winfrey skulle til og med bli hans visepresidentkandidat! Rapstjernene flokket seg rundt ham, han dukket opp i musikkvideoer.
Denne kulturen har forblitt. Donald Trump er klar over dette, og i mai i år våget han å holde et møte i Bronx, et fattig nabolag bebodd av latinamerikanere og afroamerikanere, i delstaten New York – en stat han aldri vil vinne. Den demokratiske ordføreren, Eric Adams, må gjerne være svart, men han har ikke gjort mye for sitt samfunn… Tvert imot! Det er hovedsakelig i Harlem at strømmen av migranter som har ankommet de siste to årene – som følge av New Yorks status som friby – har blitt innkvartert gratis, i private hoteller og leiligheter, under blikket til en befolkning som føler at demokratene bruker bydelen for å feie problemene under teppet.
Les også: Trump besøker Detroit-kirke for å vinne svarte velgere
Og så er Trump denne forretningsmannen som beroliger «small business owners», disse småbedriftseierne, ofte dagligvarebutikker og bensinstasjoner, som er bekymret for sin sikkerhet, men også for sine skatter. Det er for øvrig inflasjonen som fortsatt er det største bekymringspunktet hos afroamerikanerne. Det spiller ingen rolle at mediene har beskrevet ham som en rasist… Den som stemmer med lommeboken sin. Vi husker setningen, skrevet på et notat til Bill Clinton, den gang kandidat i 1992, av hans rådgiver Jim Carville: «It’s the economy, stupid!» («Det er økonomien, dumskalle!»). Den er enda mer gyldig i dag for svarte amerikanere som står overfor høyere husleier og stadig dyrere helseforsikringskostnader
Til slutt er det et annet aspekt ved Trump, som alle republikanere snakker om privat, uten å nevne det offentlig: Den republikanske kandidaten er nå en straffedømt som kan ende opp i fengsel. Kort sagt, fra dette synspunktet, har han også blitt en av deres egne når afroamerikanere utgjør 37 % av fangene i USA, mens de bare er 12 % av befolkningen.
Kamala Harris bremser fremgangen
Kamala Harris’ ankomst ser ut til å ha bremset Trumps fremgang betydelig blant den svarte befolkningen. Der han, mot Biden, kunne nærme seg 25 %, er han nå bare på 10 %. Et betydelig gap i vippestater hvor afroamerikanere er tallrike, som Nord-Carolina, Georgia eller Michigan. Og som om vanskelighetene ikke var mange nok for Trump akkurat nå, er Mark Robinson, en svart republikansk kandidat til guvernørposten i Nord-Carolina, støttet av Trump (som nylig omtalte ham som «Martin Luther King på steroider»), for tiden midt i en skandale. CNN har avslørt meldinger som sistnevnte postet på et pornografisk nettsted, under pseudonym, mellom 2008 og 2012, hvor han omtaler seg selv som «en svart nazist», sverter pastor King og uttaler seg for «gjeninnføring av slaveriet». Vanskelig å se på ham som republikanernes beste representant for afroamerikanerne.
