Jennifer Geerlings-Simons valgt uten motkandidat etter valgseier for NDP – tar over et land i dyp økonomisk krise
Surinams nasjonalforsamling valgte søndag Jennifer Geerlings-Simons (71) som landets første kvinnelige president. Valget skjer kort tid etter at hennes parti, Det nasjonale demokratiske partiet (NDP), vant flest mandater i valget i mai. Ingen andre kandidater stilte, etter at opposisjonen trakk seg torsdag. Dette melder France24.
– Jeg er fullt klar over det ansvaret som nå hviler på våre skuldre. Det forsterkes ytterligere av det faktum at jeg er den første kvinnen i dette embetet, sa Geerlings-Simons til parlamentet.
Hun tiltrer offisielt 16. juli, i en vanskelig tid for det lille sør-amerikanske landet, som er preget av økonomisk krise, høy fattigdom og stor politisk uro.
Flertall gjennom allianse
NDP fikk 18 av 51 seter i parlamentet, foran det sentrumsorienterte VHP-partiet til den avtroppende presidenten Chan Santokhi. Gjennom samarbeid med fem mindre partier sikret NDP et samlet flertall på 34 mandater – nok til å oppnå det nødvendige to tredels flertallet for å velge president.
Geerlings-Simons var tidligere leder for nasjonalforsamlingen og en sentral figur i NDP, partiet som ble grunnlagt av den kontroversielle eks-presidenten Desi Bouterse. Bouterse, en tidligere kuppgeneral og dømt narkotikasmugler, døde i skjul i desember 2024.
Oljehåp og nasjonal kontroll
Under valgkampen lovet Geerlings-Simons å sikre at den ventede oljeformuen «virkelig kommer befolkningen til gode». Surinam, som har store nye funn av olje utenfor kysten, håper på en økonomisk oppblomstring fra 2028, når produksjonen fra et nytt offshorefelt skal starte.
– Jeg vil bruke all min kunnskap, styrke og innsikt på å gjøre rikdommen vår tilgjengelig for hele befolkningen – med særlig fokus på unge og dem som hittil ikke har hatt mulighet til å utvikle seg, sa hun.
Les også: Kritiker av Nicaraguas president Daniel Ortega drept i Costa Rica
Hun har varslet forslag om en lov som krever at selskaper opererende i landet ansetter surinamesere og kjøper lokale varer.
Maya Parbhoe og den avbrutte visjonen
Blant årets mest omtalte kandidater var Maya Parbhoe, en 36 år gammel forretningskvinne som ønsket å gjøre Suriname til et krypto-vennlig land med Bitcoin som lovlig betalingsmiddel. Hun høstet internasjonal oppmerksomhet fra blant andre Bitcoin Magazine og Cointelegraph, og fikk støtte fra flere kjente navn i kryptomiljøet.
Parbhoe gikk til valg på å erstatte Surinams valuta med en digital bitcoin-basert økonomi og ønsket å rydde opp i korrupsjon – et personlig anliggende etter at faren hennes ble drept under uklare omstendigheter hun mente var politisk motivert.
Men kandidaturet hennes ble etter hvert møtt med økende skepsis. Lokale medier stilte spørsmål ved hvor mye støtte hun faktisk hadde i hjemlandet, og flere observatører mente hun overdrev sin politiske innflytelse. I sosiale medier skapte hun også uro med flere «SOS»-meldinger i mars, som hun senere forklarte med medisinske årsaker etter en fødsel.
Parbhoe stilte ikke til valg da det formelle nominasjonsvinduet ble stengt – og ble dermed ikke en del av det endelige presidentvalget. Likevel satte hun Bitcoin og økonomisk reform på dagsorden i en valgkamp preget av dype økonomiske bekymringer og krav om fornyelse.
Vendepunkt etter 50 år med uroligheter
Surinam, et land med 600 000 innbyggere og stor etnisk variasjon, markerer 50 år som selvstendig nasjon fra Nederland i november. Historien har vært preget av borgerkrig, militærkupp og økonomiske kriser.
Landet har de siste årene søkt tettere økonomisk og politisk samarbeid med Kina, og var i 2019 blant de første latinamerikanske statene som sluttet seg til Kinas Belt and Road-initiativ.
Med valget av Geerlings-Simons får landet ikke bare sin første kvinnelige president, men også et mulig vendepunkt – både politisk og økonomisk.
I Spania er latinamerikanernes stemme stadig mer ettertraktet 🔒
