Kim Jong-uns regime er bygget på frykt, både hans egen og den han sprer blant folket. Kan denne frykten bli hans akilleshæl i møte med internasjonale strategier?
Nord-Korea ekspertene David Maxwell og Ri Jong Ho skriver i National Interest at Kim Jong-un og hans regime fremstår som en alvorlig trussel mot Sør-Korea og global stabilitet. En dypere forståelse av hans frykt kan imidlertid gi strategiske fordeler til USA og Sør-Korea.
Kim frykter først og fremst forræderi fra sine nærmeste, mulige attentat og kupp. Han er også redd for angrep mot hans kjernefysiske kapasiteter, og at utenlandsk informasjon skal infiltrere og underminere hans styre.
Ifølge Maxwell og Jong Ho, omfatter Kim Jong-uns frykt seks områder:
Frykt for attentat og kupp: Kim lever i konstant angst for å bli forrådt av sine nærmeste. Dette har ført til hyppige henrettelser og utrenskninger innenfor hans eget regime. Overvåking av høytstående offiserer er høyt, men det skaper samtidig misnøye og motstand internt.
Frykt for angrep på hans kjernefysiske arsenal: Kim er vel klar over at hans menneskerettighetsbrudd og trusler om kjernefysisk angrep gjør ham til et legitimt militært mål internasjonalt.
Frykt for informasjon: Den nordkoreanske lederen er skrekkslagen ved tanken på at hans folk skal få kjennskap til hvor utviklet Sør-Korea er, og hvor frie og velstående sørkoreanerne lever. Dette truer hans grep om makten, og derfor blokkerer han all informasjon utenfra.
Frykt for avsløring av sine egne og familiens feil: Kim og hans familie er framstilt som feilfrie i nordkoreansk propaganda. En avsløring av familiehemmeligheter, som hans mors etnisitet eller farens mange ekteskap, kan potensielt skape stort opprør blant folket.
Les også: Nord-Koreas nye taktikk: Ballonger med søppel og ekskrementer
Frykt for reform og åpning: Reformer som utfordrer det personlighetskult-baserte styresettet kan underminere hans makt. Dette kan også føre til internasjonale rettsforfølgelser for menneskerettighetsbrudd.
Frykt for regimets kollaps: Dette er Kims største frykt, som kan realiseres dersom han mister kontrollen over partiet eller støtten fra militæret. En kombinasjon av interne utfordringer og effektiv informasjonskrig kan sette hans styre på spill.
Maxwell og Jong Ho argumenterer for bruk av psykologisk krigføring ved å spre informasjon om forskjellene mellom livet i Nord- og Sør-Korea. De foreslår å fremheve skjebnene til andre langvarige diktatorer, samt å gi informasjon om demokrati og menneskerettigheter, inkludert sammenligninger av militære kapasiteter. Dette mener de kan så tvil og frykt blant den nordkoreanske eliten og militære.
Videre bør USAs kongress vurdere å vedta en «North Korea Information Enhancement Act» for å forsterke psykologisk krigføring og å spre informasjon i Nord-Korea. Målet er å opplyse det nordkoreanske folket og muliggjøre en intern endring som kan føre til atomnedrustning og til slutt, en gjenforening av Korea basert på frihet og menneskerettigheter.
Å forstå og utnytte Kim Jong-uns frykt kan derfor være nøkkelen til ikke bare å beskytte Sør-Korea, men også til å fremme en fredelig løsning på den koreanske halvøyas sikkerhetsutfordringer.
