Finlands vei til selvstendighet var preget av krig, stormaktspolitikk og dype indre splittelser. Utfallet ble formet i et sjeldent historisk øyeblikk der etablerte maktstrukturer brøt sammen og nye muligheter oppsto i kjølvannet av første verdenskrig og det russiske imperiets kollaps.
Dette er andre del av Geopolitikas dybdeintervju med den anerkjente finske historikeren Henrik Meinander om den historiske bakgrunnen til Finlands strategiske kultur.
I første del diskuterte vi forholdet mellom Sverige og Finland, og hvordan Finland utviklet seg innenfor det svenske riket – politisk, institusjonelt og kulturelt.
I denne delen beveger vi oss inn i det avgjørende bruddet i Finlands historie: overgangen fra autonomt storfyrstedømme i det russiske imperiet til en selvstendig nasjonalstat. Perioden var preget av revolusjon, stormaktspolitikk og indre splittelser, der både finske aktører og eksterne makter forsøkte å forme utfallet.
Samtidig viser denne fasen hvordan selvstendigheten ikke var et endepunkt, men begynnelsen på en ny og usikker politisk orden. Borgerkrig, utenlandsk intervensjon og skiftende allianser satte rammene for den finske staten som vokste frem – og la grunnlaget for landets senere strategiske handlingsmønstre.
Les også: Nordisk sikkerhet i endring: Finland vil ha med Norge i front 🔒
Vil du lese mer? Tegn et abonnement i dag, samtidig som du hjelper oss med å lage flere nyhet- og dybdesaker om internasjonale relasjoner, geopolitikk og sikkerhet
Sjøslaget ved Tsushima (27. mai 1905): Starten på en ny æra i geopolitikken 🔒
