Essayet “A New Political Compass” av Dan Zimmer i Noema Magazine tegner et nytt kart over det han kaller fremtidens politiske landskap
Den nye modellen viser hvordan politiske motsetninger som høyre- og venstreakser blir irrelevante når kampen om livets fremtid står mellom teknologi og økologi.
Et nytt kompass i en urolig verden
I en tid preget av krig, klimakollaps og teknologisk akselerasjon, hevder Dan Zimmer at våre tradisjonelle politiske akser ikke lenger gir mening. Det som trengs, skriver han i Noema Magazine, er et nytt kompass: en ideologisk skillelinje mellom det han kaller ‘Up-wing’ og ‘Down-wing’.
Disse to retningene er ikke basert på menneskets behov, men på hvordan man forstår Life med stor L – selve livet som prosess og helhet. Up-wing-tenkere, ofte inspirert av transhumanisme, ser på livet som en informasjonsprosess som bør oppgraderes, digitaliseres og spre seg til stjernene.
Down-wing-posisjoner, ofte posthumanistiske, betrakter livet som et komplekst system som må beskyttes, balanseres og bevares på jorden.
Transhumanistisk konfliktlinje
Zimmer følger trådene fra cybernetikkens fremvekst etter andre verdenskrig, da tenkere som Norbert Wiener redefinerte liv som systemer som svømmer mot entropiens strøm. I dag har dette splittet seg i to strømmer:
- Transhumanister (Up): ser teknologi som livets naturlige evolusjon—fra biologi til maskin, fra jord til kosmos.
- Posthumanister (Down): fokuserer på økologisk sammenheng og selvbegrensning, og advarer mot kompleksitetens kollaps.
Les også: Illusjonistene: Løgner om økologi 🔒
Dette skaper en ny geopolitisk fortelling. Up-wingere som Elon Musk og Max Tegmark ser teknologisk fremgang som livets redning, mens Down-wingere advarer mot at denne fremgangen ødelegger biosfærens finstemte likevekt.
Mellom singularitet og Gaia
Up-wing-doktrinen kulminerer i ideen om “Singulariteten” – tidspunktet når kunstig intelligens overgår mennesket og livets informasjonsprosess skyter fart mot det uendelige. Down-wingere, på sin side, ser visdom i å forstå at naturens kompleksitet overgår menneskets fatteevne, og at langsomhet og begrensning er nøkkelen til overlevelse.
Der Up-wing fremmer intelligens som dyd, verdsetter Down-wing visdom – evnen til å respektere systemisk balanse og grenser.
En ny geopolitikk av liv
Zimmer viser hvordan denne oppsplittingen allerede preger verdensmaktens indre spenninger. I USA ser vi teknologioptimister i allianse med en politisk høyreside som mangler bremsemekanismer, mens økologisk orienterte bevegelser kjemper for tilbakeholdenhet og regulering.
Konflikten kan ikke reduseres til ideologisk ytre høyre eller venstre. Den handler om hva man mener livet selv er, og hvordan mennesket skal forholde seg til sin plass i helheten.
Mot en ny allianse?
Artikkelen avslutter med en advarsel: de ekstreme versjonene av både Up og Down – enten de vil frigjøre livet fra jorden eller redusere menneskets rolle til null – risikerer å legitimere massedød og fremmedgjøring.
Det reelle håpet, mener Zimmer, ligger i midtfeltet. Mellom biointelligens og økosystemisk innsikt kan det vokse frem en ny politikk som respekterer livets kompleksitet og teknologisk potensial samtidig. I dette estuariet mellom Up og Down ligger kanskje den fremtidige muligheten for et virkelig progressivt politisk kompass.
Overvinnelse av ekstreme ideologier: Hvordan burde Vesten reagere? 🔒
