Hva skjedde egentlig i luftrommet over Pyongyang i oktober 2024? Nye beviser antyder at provokasjonene kan ha vært iscenesatt fra Seoul – og med presidentens velsignelse.
Den spesielle etterforskningen av tidligere president Yoon Suk Yeols kontroversielle erklæring om unntakstilstand i 2024 har i økende grad rettet fokus mot påstander om at Yoon-administrasjonen iscenesatte en risikabel militær provokasjon for å rettferdiggjøre nødtiltakene. Etterforskningen, ledet av spesialetterforsker Cho Eun-seok, undersøker anklager om at Sør-Koreas militære bevisst sendte en drone inn i nordkoreansk luftrom nær Pyongyang for å utløse en gjengjeldelse. Det uavhengige påtale-teamet begynte å avhøre vitner i juli 2025 som del av en bredere granskning av fjorårets politiske uro.
I oktober 2024 anklaget Nord-Korea Sør-Korea for å ha fløyet to militære droner over Pyongyang og hevdet at flygeblad kritiske til regimet ble sluppet – en handling Pyongyang beskrev som sterkt provoserende. Den 19. oktober publiserte nordkoreanske statlige medier et bilde av det som ble hevdet å være en nedskutt sørkoreansk drone, og advarte om at videre droneinntrengning ville bli behandlet som en «krigserklæring». Seoul verken bekreftet eller avkreftet flyvningene offisielt. Nå hevder etterforskere at Yoon kan ha godkjent oppdraget for bevisst å provosere fram en nordkoreansk reaksjon – og dermed styrke grunnlaget for å innføre unntakstilstand. Yoon nekter for alle anklager, men påtalemyndigheten betrakter droneflyvningene som en sentral del av etterforskningen om han bevisst eskalerte spenningen med Nord.
I sentrum for kontroversen står Droneoperasjonskommandoen, en relativt ny felles militærenhet opprettet i 2023. Kommandoen samler personell og ressurser fra Hæren, Marinen, Luftforsvaret og Marinekorpset, og reflekterer den økende betydningen av ubemannede systemer i moderne krigføring. Enheten er primært ansvarlig for å bekjempe fiendtlige droner, gjennomføre rekognosering og utføre presisjonsangrep. Ifølge Militærorganisasjonsloven er kommandoen direkte underlagt Forsvarssjefen.
Les også: Sør-Korea: En forutsigbar institusjonell krise
Gitt den hemmelige karakteren til mange droneoperasjoner – ofte med klassifisert etterretning og skjulte oppdrag – opererer Dronekommandoen med betydelig autonomi. Dette skal sikre hurtig respons og sikkerhet, men gjør også enheten sårbar for anklager om politisk motivert bruk. Spesialetterforskningen undersøker nå om enheten gjennomførte operasjoner uten korrekt sivilt eller militært tilsyn – noe som reiser alvorlige spørsmål om militærmakt brukt i innenrikspolitisk øyemed.
En ordre fra “V”
Tidlig i juli skal etterforskningsteamet ha fått tak i et lydopptak hvor en offiser hevder at tidligere president Yoon beordret en hemmelig droneoperasjon mot Pyongyang. I opptaket sier en senioroffiser i Droneoperasjonskommandoen: «Jeg hørte fra kommandør Kim Yong Dae at V ga ordren», med henvisning til droneoperasjonen i oktober 2024. Kodenavnet «V» – en forkortelse for «VIP» – brukes i Sør-Koreas militære for å referere til den sittende presidenten i saker av nasjonal sikkerhet.
Ytterligere oppmerksomhet ble rettet mot saken etter at Forsvarsdepartementets revisjonskontor 2. juli meldte at to rekognoseringsdroner forsvant nær grensen 15. oktober og 19. desember 2024. Ifølge lov om forvaltning av militært materiell skal alt tap av utstyr dokumenteres grundig med forklaring. Selv om droner kan havarere av tekniske feil eller værforhold, ble begge dronene aldri funnet, og årsaken til tapet ble oppgitt som «ukjent».
Spesialetterforskerne sikret senere et nytt opptak hvor kommandør Kim Yong Dae sier: «V [Yoon] ga ordren, vi må gjøre det uten at Forsvarsdepartementet eller Forsvarssjefen vet det.» I samme opptak skal Kim ha forklart at målet var å spre flygeblad og samtidig utsette dronen for synlighet – i håp om å provosere fram en reaksjon.
Nekter
I juli 2025 ble general Kim innkalt, og påtalemyndigheten krevde varetekt. Kim benektet enhver sammenheng mellom droneoperasjonen og unntakstilstanden, og sa oppdraget var en del av en «hemmelig militæroperasjon» som respons på søppelballonger sendt fra Nord-Korea. Etterforskningen fokuserer nå primært på uregelmessigheter, som forfalsking av treningsjournaler, endring av rapporter for å vise at dronen styrtet i Sør-Korea, sletting av operasjonsdokumenter og ødeleggelse av flygebladbeholdere – handlinger Kim angivelig har erkjent.
Forsvarere hevder at Nord-Koreas massesending av droner over Seoul krevde et hemmelig mottiltak, og det uttrykkes bekymring for at Kim kriminaliseres uten at den ekstraordinære situasjonen tas i betraktning. Påtalemyndigheten forsøkte først å tiltale ham for «fremkallelse av utenlandsk aggresjon», men på grunn av manglende bevis ble dette forkastet. Nå vurderes heller paragrafen «å bistå fienden på andre måter», men det er uklart hvordan droneinntrengning i Nord-Korea kan tolkes som støtte til Pyongyang. Den 21. juli kunngjorde Forsvarsdepartementet suspensjonen av general Kim som følge av mistanke om ulovlig utsending av droner til Nord-Korea.
Fra og med 14. juli utvidet spesialetterforskerne etterforskningen, og gjennomførte ransakinger hos Droneoperasjonskommandoen, Forsvarsdepartementet, Forsvarssjefens stab, Nasjonal sikkerhetsmyndighet og Militære etterretningstjenesten. I tillegg ble 24 militærrelaterte steder og private hjem undersøkt – et tegn på etterforskningens økende omfang.
