Den nye loven ekspropriasjon gir myndighetene rett til å omfordele jord, men skaper frykt blant hvite farmere.
Sør-Afrikas regjering har vedtatt en ny lov som gir myndighetene mulighet til å ekspropriere land, i sjeldne tilfeller uten kompensasjon, skriver Reuters. Loven, som president Cyril Ramaphosa signerte i januar, har skapt sterke reaksjoner i et land der store landområder fortsatt eies av hvite, tretti år etter apartheidens fall.
Fortsatt store ulikheter
I Free State-provinsen ligger den svarte byen Fateng Tse Ntsho, omgitt av enorme jorder eid av velstående hvite bønder. Kontrasten illustrerer de vedvarende forskjellene i landfordeling, som den nye loven tar sikte på å rette opp.
– Noen ganger stoler ikke de hvite bøndene på meg, men når vi setter oss ned og forhandler, finner vi løsninger, sier Malefetsani Mokoena, lokal kommunestyrerepresentant for Economic Freedom Fighters (EFF).
Mokoena tilbringer dagene sine med å megle mellom svarte landarbeidere og hvite grunneiere. Hvis en bonde får en sau stjålet, hjelper han til med å spore opp tyven. Hvis en svart gjeter får kyrne sine beslaglagt for å ha gått inn på hviteid jord, forhandler han om å få dem frigitt.
Les også: Mulige islamist-forbindelser i Sør-Afrika
Kampen om jorda
57 år gamle Shadrack Maseko har bodd på gården Meyerskop hele livet. Familien hans har vært der i over et århundre, men de siste ti årene har en ny hvit eier satt opp gjerder som hindrer deres kyr i å beite.
– Dette er hjemmet vårt. Noen av våre forfedre er til og med begravet her, sier Maseko.
Siden 2019 har Maseko og 14 andre familier vært i konflikt med de hvite eierne av gården om beiterettigheter for deres 30 kyr. Eierne har gått til retten for å tvinge dem til å selge dyrene, med argumentet om at beitingen skader jorda.
Strid om loven
Om lag 75 prosent av Sør-Afrikas privateide land er fortsatt i hendene på hvite, som utgjør bare 8 prosent av befolkningen. Kun 4 prosent eies av svarte, til tross for at de utgjør nesten 80 prosent av landets 60 millioner innbyggere.
Kritikere av loven frykter at den kan føre til vilkårlig konfiskering av land og sammenligner den med jordreformene i Zimbabwe, som førte til økonomisk kollaps. Afriforum, en organisasjon som representerer hvite afrikanske bønder, mener loven skaper en «reell frykt for landovertakelser».
Andre, som jusseksperten Tembeka Ngcukaitobi, ser den som et nødvendig skritt.
– Vår frihet var ikke fullført i 1994 fordi det økonomiske løftet ikke ble oppfylt, sier han.
Noen hvite bønder er mindre bekymret.
– Det er en emosjonell sak for bøndene, men det er ikke så ille. Null kompensasjon er siste utvei, sier bonden Danie Bruwer.
Han mener den største utfordringen er at loven alene ikke vil hjelpe dersom staten ikke gir mer støtte til bønder, som allerede sliter med klimaendringer, korrupsjon og husdyrtyveri.
Ngcukaitobi mener likevel loven er en milepæl.
– Dette er starten, ikke slutten. Det er en påminnelse om at det folk kjempet for, satt i fengsel for, og døde for, ikke var forgjeves.
