James Holmes skriver om dynamikken i geopolitiske allianser og stiller spørsmål ved hva som virkelig holder dem sammen – og hva som til slutt bryter dem ned.
Forfatter og strateg James Holmes diskuterer i en kronikk publisert av National Interest, hvordan geopolitiske allianser oppstår, vedlikeholdes, og til slutt tar slutt. Holmes, som er maritim strateg ved U.S. Naval War College, reflekterer over de mange måtene allianser kan oppløses på, basert på historiske perspektiver og teoretiske innsikter.
Under en konferanse ved Pritzker Military Museum and Library i Chicago, som Holmes nylig deltok på, ble det klargjort hvor essensielt allianser er for å opprettholde USAs geopolitiske posisjon, spesielt i randsonene rundt Eurasia. Uten slike partnerskap mister USA sin strategiske forankring i disse kritiske grenseområdene.
Alliansenes varighet er ikke alltid sikret, og i sin analyse trekker Holmes på både historiske og samtidsmessige eksempler for å belyse dette. Han refererer til teorier fra anerkjente akademikere som Harvard-professor Steven Walt, som i sitt verk «The Origins of Alliances» beskriver de forskjellige limene som holder allianser sammen. Walt argumenterer for at mens felles interesser kan binde allianser sterkt, kan politiske, kulturelle og sosiale likheter også spille en viktig rolle, selv om han ser disse som et mindre kraftfulle lim.
Les også: Diplomatisk dans: India og Europa styrker båndene
I diskusjonen av hvordan allianser ender, peker Holmes på flere mulige scenarioer: Allianser kan oppløses når de oppnådde målene som samlet dem, når eksterne trusler som forente dem forsvinner eller når interne spenninger driver medlemslandene fra hverandre. Han reflekterer også over de mer dramatiske måtene, som når allianser splittes på grunn av nederlag i krig eller når en sentral nasjon gjennomgår en politisk transformasjon som gjør det umulig å opprettholde tidligere forpliktelser.
Holmes bruker også innsikter fra militærstrategene Sun Tzu og Carl von Clausewitz for å understreke hvor skjøre allianser kan være. Sun Tzu anbefaler å bryte ned fiendens allianser som en strategi, noe som forenkler militære utfordringer ved å holde motstandere fragmenterte og svake. Clausewitz, på sin side, diskuterer hvordan ulike typer allianser (hegemoniske vs. likeverdige) har forskjellige dynamikker, som er viktige å forstå for å navigere og vedlikeholde internasjonale partnerskap.
Videre fremhever Holmes at moderne geopolitiske endringer, slik som skift i diplomatiske anerkjennelser eller nye lederskapsstrategier i viktige nasjoner, kontinuerlig påvirker alliansenes stabilitet og holdbarhet. Han viser til nylige amerikanske politiske endringer som har satt tidligere allianser under press, og hvordan slike beslutninger kan ha langtrekkende konsekvenser for global stabilitet.
I kronikken gir James Holmes en oversikt over alliansenes livssyklus—fra deres nødvendige opprettelse til de uunngåelige utfordringene de står overfor, og ofte, deres endelige oppløsning. Han gir en forståelse av den flyktige naturen til internasjonale relasjoner og strategisk samarbeid i geopolitikk.
Sahels skjebne etter militærkupp og tapte vestlige militærbaser 🔒
