Tsushima var mer enn et sjøslag – det var et tidsskille som forandret maktbalansen i hele Stillehavet. Nederlaget tvang Russland i kne og gjorde Japan til en regional stormakt.
1905 er det ideelle året å markere begynnelsen på det «historiske» 1900-tallet, for da samles en rekke hendelser som varsler en ny æra i verdenshistorien. Disse hendelsene gjelder både kulturlivet (publisering av Einsteins første artikler, den første kvinnen som får Nobelprisen) og politikken (grunnleggelsen av det første sovjet) eller geopolitikken (Marokko-krisen mellom Frankrike og Tyskland). Men den hendelsen hvis gjenklang synes å våkne til live ved inngangen til det 21. århundre, er slaget ved Tsushima, som avsluttet den russisk-japanske krigen (1904–1905).
Svekkelsen av Kina på 1800-tallet vekket kolonimaktenes begjær, både de gamle og de fremvoksende, inkludert nabolandene: Japan og særlig Russland, som sikret seg en posisjon i Mandsjuria i landets nordøstlige del, og okkuperte Korea – noe Japan oppfattet som en direkte trussel mot sin sikkerhet. Russland ble støttet av Frankrike og Tyskland, men Japan fikk støtte fra Storbritannia, som i 1902 aksepterte å undertegne en allianseavtale – en helt eksepsjonell handling.
En ambisiøs stormakt
Japan var fast bestemt på å slå til raskt, for Russland var på vei til å fullføre den transsibirske jernbanen, som ville gjøre det mulig å overføre tropper raskere til Det fjerne Østen[1]. I tillegg hadde Kreml bestilt nye slagskip som kunne gi det en betydelig overlegenhet til sjøs. Natten til 8. februar 1904 snek ni japanske torpedobåter seg inn i havnen i Port Arthur – i dag Lüshunkou, på Dalian-halvøya – der den russiske stillehavsflåten lå fortøyd, med fem slagskip (den japanske marinen hadde seks). Dette dristige angrepet, inspirert av teoriene til «Den unge skolen[2]», kom to dager før den formelle krigserklæringen. Resultatet var blandet, for de 16 avfyrte torpedoene klarte bare å skade to slagskip og én krysser. Den russiske flåten ble likevel gradvis satt ut av spill gjennom minelegging utenfor basen, som blant annet tok livet av dens sjef, viseadmiral Makarov, da slagskipet Petropavlovsk ble senket 13. april. Fra august beleiret også den japanske hæren Port Arthur fra landsiden, etter å ha invadert Korea.
Les også: Fra pasifisme til realpolitikk: Japans geopolitiske oppvåkning 🔒
Vil du lese mer? Tegn et abonnement i dag, samtidig som du hjelper oss med å lage flere nyhet- og dybdesaker om internasjonale relasjoner, geopolitikk og sikkerhet
