Hvordan forhindre at geopolitikk tar kontroll over økonomier.
Da Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD) publiserte sin siste «Interim Economic Outlook» forrige uke, viste det seg at global vekst på 2,9 prosent i 2026 ligger under banen som var forventet før konfliktene. Samtidig er inflasjonen i G20 på vei opp igjen til fire prosent, etter to år med fremgang i å få den ned. Synderen, som så ofte før, er Midtøsten. Konflikten der har sendt energiprisene kraftig opp, og konsekvensene forplanter seg gjennom både forsyningskjeder og finansdepartementer.
Likevel er det nåværende energisjokket på mange måter en avsporing. Det er det mest synlige symptomet på et langt eldre problem: at de fleste land har bygget økonomiene sine for en verden som ikke lenger eksisterer. Verdensordenen etter den kalde krigen bygget på en antakelse om at komparative fortrinn var tilstrekkelig – at land kunne stole på at andre leverte det de selv ikke produserte, i trygg forvissning om at markedene ville tilpasse seg og håndtere forstyrrelser. Denne antakelsen har blitt kraftig utfordret de siste årene.
OECDs anbefalinger – målrettet finanspolitisk støtte, årvåkne sentralbanker og et mellomlangsiktig press for å redusere avhengigheten av fossile brensler – er fornuftige så langt de rekker. Men de rekker ikke særlig langt. Energi er bare én av flere eksponeringer, og trolig ikke den vanskeligste å håndtere. Landene som vil klare seg best gjennom det neste tiåret med geopolitisk turbulens, er de som forstår hva de faktisk er sårbare for.
Les også: Den delte verden: Handelsmaktens nye tidsalder 🔒
Vil du lese mer? Tegn et abonnement i dag, samtidig som du hjelper oss med å lage flere nyhet- og dybdesaker om internasjonale relasjoner, geopolitikk og sikkerhet
