Sjødroner spiller en stadig viktigere rolle til havs. Maskiner som blir mer og mer komplekse og autonome.
De siste månedene har vært preget av tydelige demonstrasjoner av marin slagkraft. To hendelser illustrerer ulike strategiske tilnærminger: eksplosjonen av den tidligere patruljebåten L’Her etter et torpedoøvelsesskudd fra en fransk atomubåt (SNLA), og senkningen av bulkskipet Tutor av Ansar Allah [1] ved hjelp av improviserte sjødroner. På den ene siden avansert teknologi med høye kostnader og komplekse systemer – på den andre siden enkle, billige løsninger som likevel klarer å sette sikkerhetsmannskapet ut av spill.
Dronene redefinerer dermed militære strategier, særlig til sjøs, utover de tradisjonelle mulighetene som torpedoen gir. Omfattende bruk av moderne roboter har vokst frem sivilt for å unngå å utsette personell for fare og redusere kostnader: inspeksjoner i krevende miljøer, innsamling av hydrografiske data og letekampanjer. De gjør det også mulig å koble opp og fjernvedlikeholde olje- og gassbrønner offshore på mer enn 500 meters dyp [2]. Nyligere har andre bruksområder kommet til, som skrogrengjøring som forbedrer skipenes energieffektivitet, eller for å berike fritidsdykking.
Landskapet for Sjødroner har dermed tatt følgende former:
- ROV – fjernstyrte undervannsfarkoster (Remotely Operated Vehicles), forbundet til operatøren med kabel
- UUV – kabeluavhengige undervannsfarkoster (Untethered Underwater Vehicles), som ikke trenger fysisk forbindelse og som, når oppgaven er gitt, kan styres av autonome kjørealgoritmer – da kalt AUV, autonome undervannsfarkoster (Autonomous Underwater Vehicles)
- USV – ubemannede overflatefarkoster (Unmanned Surface Vehicles)
Les også: Krigføring med droner: Fremtidens slagmark i full utvikling 🔒
Vil du lese mer? Tegn et abonnement i dag, samtidig som du hjelper oss med å lage flere nyhet- og dybdesaker om internasjonale relasjoner, geopolitikk og sikkerhet
