En rekke nylige hendelser – SCOs 25. toppmøte, kinesisk militærparade, Power of Siberia 2 – tvinger oss til å se en realitet i øynene: SCO er i ferd med å dekke hele Eurasia.
I uken fra 31. august til 5. september var vi vitne til en rekke hendelser som kan påvirke utviklingen i både Eurasia og verden.
SCOs 25. toppmøte
Det 25. toppmøtet for SCOs statsoverhoder ble holdt i Tianjin, Kina, 31. august og 1. september 2025. Det var det største møtet organisasjonen noen gang har arrangert, med over 20 statsoverhoder til stede, samt FNs generalsekretær António Guterres.
Da organisasjonen ble grunnlagt i 2001, ble SCO i Vesten sett på som marginal og ufarlig sammenlignet med NATO, EU eller G7 – ofte omtalt som et tomt skall. I dag omfatter den 42 % av verdens befolkning og en tredjedel av verdens BNP målt i kjøpekraftsparitet.
Toppmøtet i Tianjin markerte et vendepunkt: SCO er ikke lenger bare et regionalt forum, men et rom der felles verdier blir erkjent og institusjonalisert. Slutterklæringen kombinerer et multipolart manifest, et forslag til reform av verdensinstitusjonene, en sikkerhetspakt, økonomisk eksperimentering og kulturelle initiativer. De har forstått at målet ikke er å løse alle spenninger ved å påtvinge et mekanisk samsvar, men å håndtere dem gjennom et sett med delte verdier og gjøre Eurasia til en sentral politisk arena. For Vesten er dette ikke lenger bakgrunnsstøy: SCOs beslutninger vil direkte påvirke den globale maktbalansen[1].
Et blikk på SCO-kartet viser tydelig at organisasjonen nå dekker store deler av Eurasia. Ifølge Halford John Mackinders «Heartland»-teori er det den som kontrollerer det geopolitiske kjerneområdet som styrer verdensøya, og den som styrer verdensøya, styrer verden[2]. Selv om teorien er noe utdatert, gir den et nyttig perspektiv.
Les også: Mackinders geopolitiske visjon: Eurasia som verdens maktsentrum 🔒
Utvidelse og konsolidering
SCO utvider, styrker og konsoliderer seg. Kort sagt: SCO vokser. Toppmøtet fungerte som en plattform for å fremme en multipolar verdensorden basert på SCOs ånd: gjensidig tillit, felles nytte, likhet, konsultasjon, respekt for mangfold og delt utvikling. Xi Jinping tok et oppgjør med «den kalde krigens tankesett, blokk-konfrontasjoner og trusler», og fremhevet SCO som et forbilde for ekte multilateralisme.
Den felles tilstedeværelsen av Xi, Putin og Modi (delvis presset av Trump uten å ville det) – noen ganger kalt den kinesisk-russisk-indiske «troikaen» – viste en historisk strategisk tilnærming mellom de store ikke-vestlige maktene, med mål om å finne en annen måte å leve på. Med over 20 ledere og representanter for internasjonale organisasjoner (FN, ASEAN, OCI m.fl.) fikk SCO en styrket internasjonal legitimitet som et alternativt forum i global styring.
En rekke strategiske dokumenter ble vedtatt: Tianjin-erklæringen, SCOs utviklingsstrategi frem mot 2035, og 24 dokumenter om sikkerhet, økonomisk samarbeid, kulturell og institusjonell utveksling.
Sikkerhet og terrorbekjempelse øverst på agendaen
Appell til enhet mot grenseoverskridende trusler – terrorisme, separatisme og ekstremisme – gjennom dedikerte strukturer (Regional Anti-Terrorist Structure (RATS), nye SCO-sentre) og felles øvelser.
Fordømmelse av «dobbeltmoral» i kampen mot terror, uttrykt i erklæringen godkjent av medlemsstatene, inkludert India og Pakistan.
Styrket institusjonalisering: etablering av fire nye sentre for bekjempelse av terrorisme, grenseoverskridende kriminalitet, informasjonssikkerhet og narkotikahandel.
Utvidelse av status: Laos ble anerkjent som dialogpartner; Kirgisistan overtar formannskapet for 2025–2026.
Økonomi og finans
Skritt mot dedollarisering: økt bruk av nasjonale valutaer – særlig yuan – i handel mellom SCO-landene. Forslag om en SCO-utviklingsbank som sammen med BRICS’ utviklingsbank og AIIB skal tilby et stadig sterkere alternativ til vestligdominerte finansinstitusjoner.
Les også: Klemmen i Tianjin – geoøkonomiens symbol og realitet
Store investeringer: Kina annonserte lån og tilskudd på 1,4 milliarder USD, samt 280 millioner USD spesielt øremerket fornybar energi i Sentral-Asia.
Imponerende tall: Den samlede handelen mellom Kina og SCO-medlemmene overstiger 2,3 billioner USD; bare handelen med Kasakhstan var nær 70 milliarder USD i 2024.
Teknologi, infrastruktur og digital suverenitet
Forsterket samarbeid om kunstig intelligens og digitale løsninger: en multilateral avtale om KI ble signert, med vekt på lik tilgang for alle medlemsland.
Grønn energi og infrastruktur: støtte til vind- og solprosjekter i Sentral-Asia, integrasjon av BeiDou-systemet (red. anm. Kinas satellittbaserte navigasjonssystem, tilsvarende GPS), og regionale integrasjonsinitiativer.
Det 25. toppmøtet markerer et vendepunkt for organisasjonen. Det viser en kollektiv vilje – drevet av Kina, Russland, India og andre medlemmer – til å tegne opp en multipolar verdensorden.
SCO fremstår nå som et troverdig alternativt forum som kan samle et bredt spekter av fremvoksende stater på det politiske, økonomiske, sikkerhetsmessige og teknologiske området. De forpliktelsene som er tatt – nye spesialiserte sentre, strategi 2035, utviklingsbank, KI-samarbeid, grønne investeringer – utgjør et ambisiøst veikart.
Sluttnoter
[1] Ramesh Jaura, SCO Summit 2025: Eurasia’s Laboratory Of Contradictions – Analysis, 9. september 2025.
[2] Wikipedia: Heartland-teorien.
