I en tid preget av geopolitiske spenninger velger Tysklands kansler Olaf Scholz fortsatt å styrke de økonomiske båndene med Kina, til tross for kritikk Kinas aggressive politiske holdning.
Le Monde melder at Tyskland, under ledelse av kansler Olaf Scholz, fortsetter å foretrekke tilnærming fremfor konfrontasjon med Kina. Scholz ankom Beijing sist søndag for et besøk som skulle feire økonomiske bånd mellom de to landene, et avvik fra tidligere løfter om strategisk endring.
For ni måneder siden offentliggjorde den tyske regjeringen sin «Strategi for Kina», et dokument på 64 sider som konkluderte med at «Kina har endret seg. Som følge av dette og Kinas politiske beslutninger, trenger vi å endre vår tilnærming til Kina.» Sentralt i den nye tilnærmingen står målet om å «redusere risiko», det vil si å gjøre den tyske økonomien mindre avhengig av Kina, som nå anses for å være mer undertrykkende innad og mer offensiv utad.
Likevel tyder Scholz’ besøk, som var planlagt å vare fra søndag 14. april til tirsdag 16. april, på at få av disse løftene har blitt opprettholdt. Reisen, den lengste kansleren har hatt siden han tiltrådte i desember 2021, inkluderte ministre og toppsjefer fra store tyske selskaper som Siemens og BMW, noe som minner om tidligere tider under Angela Merkel.
Tysklands eksport til Kina har økt med 136% fra 2009 til 2021, og landets andel av EUs direkte investeringer i Kina har steget til 58% over de siste åtte årene. Dette indikerer en fortsettelse av den økonomiske integrasjonen snarere enn en tilbaketrekning.
Les også: «Død ved tusen kutt»: Beijings geopolitiske strategi i stormaktskampen mot USA 🔒
Til tross for kritikk hjemmefra om at Scholz burde være mindre ettergivende overfor Beijing, ser det ut til at kansleren fortsatt ser Kina mer som en partner enn en motstander. Dette kommer frem i kommentarer fra Max Zenglein, sjeføkonom ved Mercator Institute for China Studies, som bemerker at Kina «fremdeles i hovedsak er en partner mer enn en motstander» i Scholz’ øyne.
Scholz har blitt kritisert for ikke å ta opp alvorlige spørsmål som kyberangrep og spionasje fra Kina, territorielle inngrep i Sør-Kina-havet, menneskerettighetsbrudd mot minoriteter i Kina, og Beijings støtte til Russlands krig mot Ukraina. Likevel uttalte han nylig til Die Tageszeitung at «det er et spørsmål om å sikre at Kina ikke støtter Russland i dets ønske om å føre en brutal krig mot sin ukrainske nabo.»
Med litt over et år igjen til neste tyske parlamentsvalg, representerer besøket også en politisk utfordring for Scholz, som fortsatt strever med å hevde seg som en lederskikkelse på den internasjonale arenaen.
Bejings splitt-og-hersk-taktikker i Europa: Tyskland det svake ledd
