Salome Zourabichvilis presidentskap har vært preget av en tydelig visjon for Georgias fremtid – en som er fast forankret i europeiske verdier og demokratisk styresett.
Georgias president Salome Zourabichvili er kåret til «Årets offentlige personlighet» av Emerging Europe (Geopolitikas partnerpublikasjon), som en del av organisasjonens Emerging Europe Awards Program for 2024.
Zourabichvili ble valgt til prisen for sitt urokkelige engasjement for demokratiske verdier, rettsstaten og Georgias håp om en dag å bli medlem av Den europeiske union.
«Som Georgias president har Zourabichvilis engasjement for landets europeiske vei – og hennes motstand mot regjeringens såkalte ‘russiske’ lov som truer denne veien – vært eksemplarisk», sier Craig Turp-Balazs, redaktør for Emerging Europe.
«Utallige NGO-er og enkeltpersoner har blitt inspirert av hennes holdning, som gir håp om at den anti-europeiske vendingen fra det regjerende Georgian Dream-partiet ikke er irreversibel.»
En tidligere fransk diplomat født i Paris av en georgisk familie, ble Zourabichvili valgt til det stort sett seremonielle georgiske presidentskapet i 2018 som en uavhengig kandidat med støtte fra landets regjerende parti Georgian Dream.
Selv om hun vant presidentskapet med mer enn 60 prosent av stemmene, ble hennes seier i utgangspunktet ikke møtt med stor entusiasme, med mange i landets ofte splittede opposisjon som kalte henne en marionett for Georgian Dream.
Les også: Fotball, protester og fremveksten av det nye Georgia
Siden Russland lanserte sin krig mot Ukraina i februar 2022, har Zourabichvili imidlertid offentlig distansert seg fra det stadig mer pro-russiske Georgian Dream-partiet, til den grad at det regjerende partiet i 2023 forsøkte å stille henne for riksrett for å ha gjort det de sa var «ensidige, uautoriserte og grunnlovsstridige» besøk til store europeiske hovedsteder for å skaffe støtte til Georgias EU-medlemskapssøknad.
Landet søkte formelt om EU-medlemskap i februar 2022. EU tilbød Georgia kandidatstatus i desember i fjor, samtidig som de gjorde det klart at Tbilisi må implementere viktige politiske anbefalinger for at medlemskapssøknaden skal kunne gå videre.
I april fordømte Georgias statsminister Irakli Kobakhidze offentlig Zourabichvili som en «forræder» etter at hun kunngjorde sin støtte til de titusenvis av georgiere som protesterte mot en lov som krever at sivilsamfunnsorganisasjoner og trykte, nettbaserte og kringkastede medier som mottar 20 prosent eller mer av sine årlige inntekter – enten økonomisk støtte eller bidrag i form av varer eller tjenester – fra en «utenlandsk makt», må registrere seg hos Justisdepartementet som «organisasjoner som tjener en utenlandsk makts interesser».
Lovens mange motstandere i Georgia har kalt den «den russiske loven» gitt dens likhet med lovgivningen i Georgias nordlige nabo, som fortsatt okkuperer omtrent 20 prosent av georgisk territorium. Mange frykter at loven – som har vært et stort tilbakeslag for landets EU-ambisjoner – er et ytterligere skritt mot å omjustere Georgias utenrikspolitikk mot Moskva.
Zourabichvili nedla veto mot loven, men det komfortable parlamentariske flertallet til Georgian Dream var likevel i stand til å overstyre vetoretten. Loven har vært juridiske gjeldene siden 1. august.
«Det bør bemerkes at Zourabichvilis standpunkter og aktiviteter alltid har fulgt demokratiske og konstitusjonelle normer – viktig når man står i opposisjon til en regjering som ofte har brukt praksis som er mer i tråd med mindre demokratiske samfunn,» legger Turp-Balazs til.
Den varme velkomsten Zourabichvili har mottatt i de store europeiske hovedstedene er ytterligere bevis på hennes bestrebelser på å bevare Georgias EU-ambisjoner, antyder redaktøren for Emerging Europe. «I [Zourabichvili] har Georgia en president som leder ved eksempel og som de kan være stolte av,» sier han.
Det georgiske charteret
Ettersom Georgia går mot avgjørende parlamentsvalg senere i år (valget er satt til å holdes 26. oktober), er det sannsynlig at Zourabichvili vil fortsette å gjøre alt i sin makt for å sikre like vilkår slik at den georgiske befolkningens stemme vil bli respektert.
I mai samlet Zourabichvili flere (hittil ofte stridende) store opposisjonsgrupper for å signere hennes «georgiske charter» – en avtale om å støtte en midlertidig regjering valgt av presidenten for å presse gjennom reformene som er nødvendige for å gjenoppta Georgias EU-medlemskapsprosess etter parlamentsvalget i oktober. En av den nye regjeringens første handlinger ville være å oppheve den såkalte «russiske» loven.
Les ogs: Armensk-georgisk strategisk samarbeid: En ny æra? 🔒
Hennes internasjonale status bør også sikre at Georgia vil motta full støtte fra sine europeiske allierte hvis regjeringen forsøker å overstyre demokratiske normer.
I forrige uke, på årsdagen for Russlands invasjon av Georgia i 2008, skrev USAs president Joe Biden til Zourabichvili for å uttrykke solidaritet med landet, og uttalte at han var «skuffet over den georgiske regjeringens anti-demokratiske handlinger», eksemplifisert av den Kreml-inspirerte «utenlandske agent»-loven og uttalelser fra Georgian Dream-tjenestepersoner som han skrev «er i strid med EU- og NATO-medlemskapsnormer».
Georgias siste valgte president?
Zourabichvilis seksårige periode utløper ved årets slutt. Hun er sannsynligvis Georgias siste folkevalgte president for overskuelig fremtid. I henhold til grunnlovsendringer vedtatt i 2017, vil neste president bli valgt av et kollegium på 300 valgmannspersoner, inkludert parlamentsmedlemmer og lokale tjenestepersoner.
Emerging Europe Awards 2024 er den syvende utgaven av et program som viser frem det beste av regionen fremvoksende Europa: Individer, offentlige og private organisasjoner samt prosjekter og initiativer.
Tidligere prismottakere inkluderer: Kristalina Georgieva, administrerende direktør for Det internasjonale pengefondet; den europeiske sjefsaktoren Laura Codruţa Kövesi; professor Günter Verheugen, tidligere visepresident for Europakommisjonen; Svetlana Tikhanovskaja, leder av den demokratiske belarusiske opposisjonen; og Mykhailo Fedorov, Ukrainas visestatsminister og minister for digital transformasjon.
Denne artikkelen ble først publisert i Emerging Europe. Den har blitt oversatt fra engelsk.
Kontroversiell lov vedtatt i Georgia: Et geopolitisk skifte mot Russland? 🔒
