Veien mot et sterkere sørlige Afrika går gjennom handel, teknologi og infrastruktur. Det var konklusjonen da medlemslandene møttes i Antananarivo.
Madagaskar var nylig vertskap for det 45. toppmøtet i Det sørafrikanske utviklingsfellesskapet (Southern African Development Community – SADC). Landets president, Andry Rajoelina, er valgt til leder for organisasjonen og tar til orde for økt regional selvstendighet, basert på industriell vekst, landbruksreform og energiomstilling:
– Tiden er ikke lenger for ettertanke, men for samordnet handling. Tiden er ikke lenger for avhengighet, men for selvstendig styrke. Tiden er ikke lenger for treghet, men for fart, mot og effektivitet. Historien har lært oss at når vi velger enhet, skyver vi ustabilitet tilbake.
Disse ordene fra Madagaskars president oppsummerer hans ambisjon for SADC, som han nå er valgt til å lede i ett år. Han uttalte dem under avslutningen av det 45. ordinære toppmøtet i organisasjonen, arrangert 17. august 2025 i Antananarivo, etter en uke med intense diplomatiske forhandlinger.
«For et sterkere, mer integrert og mer velstående sørlige Afrika»
Som den første madagassiske lederen for en internasjonal organisasjon mottok Andry Rajoelina formannsklubben som symbol på sin nye rolle fra forgjengeren, Zimbabwes president Emmerson Mnangagwa:
– Jeg aksepterer det høytidelige oppdraget å lede SADC (…) og å styrke vårt felles arbeid for et sterkere, mer integrert og mer velstående sørlige Afrika, sa han.
Toppmøtet trakk fram tre hovedsatsinger for de 16 medlemslandene: industrialisering, modernisering av jordbruket og energiomstilling. Det ble inngått avtaler særlig innen turisme, energi og industriproduksjon, som er pekt ut som en prioritet.
Les også: Afrika i sentrum: Det globale sørs nye geoøkonomiske tyngdepunkt
For å styrke sin selvstendighet har SADC satt seg et ambisiøst mål: å øke industriens andel fra 11 til 30 prosent av BNP innen 2030. Samtidig ønsker medlemslandene å utdype samarbeidet ved å intensivere handel og teknologisk utveksling. Hovedutfordringen er fortsatt utvikling av infrastruktur, særlig ferdigstillelsen av den nord-sørlige økonomiske korridoren – veiforbindelsen mellom Kolwezi (DR Kongo) og Durban (Sør-Afrika).
Å stå imot stormene
Når det gjelder jordbruk, anbefaler sluttrapporten fra toppmøtet «regionale strategier for å øke produktiviteten og motstandskraften mot klimaendringer», basert på vanning, «smart» jordbruk, bedre effektivitet etter innhøsting og «blå økonomi».
Andry Rajoelina fikk også gjennomslag for sterkere anerkjennelse av SADC-øyene – Komorene, Madagaskar, Mauritius og Seychellene:
– Ved å forene de maritime, økonomiske, miljømessige og kulturelle ressursene til øyene med landbrukskraften og industrien i fastlandsstatene, kan vi bygge et selvstendig og konkurransedyktig SADC, argumenterte Madagaskars utenriksminister Rafaravavitafika Rasata.
I en situasjon preget av konflikten mellom DR Kongo og Rwanda, samt tollsatsene innført av Donald Trumps USA, satser det sørlige Afrika på regional solidaritet, egne ressurser og økonomisk drivkraft for å stå imot ytre press.
Cyril Ramaphosas hyllest til Andry Rajoelina
For å sikre denne kursen uttrykte Sør-Afrikas president Cyril Ramaphosa glede over å kunne støtte seg til Andry Rajoelinas lederskap:
– Din visjon om å akselerere industrialiseringen, forvandle jordbruket og fremme en inkluderende energiomstilling samsvarer fullt ut med vår regions ambisjoner, sa han.
Han roste også gjennomføringen av toppmøtet og sa han var «imponert» over sin madagassiske kollegas evne til å lede debattene, selv når det oppsto uenighet mellom statsoverhoder:
– Vi er trygge på at SADC under din ledelse vil fortsette å gjøre fremskritt mot regional integrasjon, økonomisk motstandskraft og bærekraftig utvikling, avsluttet Cyril Ramaphosa.
