Russlands utenriksminister Sergey Lavrov anklager Vesten for å forsøke å undergrave samarbeidet mellom Russland og Serbia gjennom sanksjoner.
Russlands utenriksminister Sergey Lavrov og Serbias utenriksminister Marko Duric møttes 17. februar for å diskutere konsekvensene av de nylig innførte amerikanske sanksjonene mot Serbias statseide oljeselskap, Naftna Industrija Srbije (NIS), melder bne IntelliNews. Selskapet er hovedsakelig eid av det russiske Gazprom Neft, og sanksjonene innebærer at Gazprom Neft må selge sin 50 prosent store eierandel innen 45 dager.
Fordømmer vestlig inngripen
Lavrov uttalte etter møtet at Russland og Serbia vil fortsette å samarbeide for å begrense skadevirkningene av sanksjonene på felles energiprosjekter. Han hevdet at enkelte vestlige makter bruker sanksjoner som et verktøy for å svekke det økonomiske samarbeidet mellom de to landene.
– I dag ser vi at de som er vant til urettferdig konkurranse forsøker å blokkere vårt felles selskap NIS gjennom sanksjoner, sa Lavrov og la til:
– Det er et ledende selskap i Serbias økonomi, og det blir bokstavelig talt tvunget til å oppgi samarbeidet med en russisk investor.
Han understreket at Russland står for opptil 85 prosent av Serbias gassforsyning og hevdet at Vesten prøver å undergrave dette energisamarbeidet.
– Vi har bestemt oss for å fortsette vårt samarbeid for å beskytte våre felles interesser, sa Lavrov og fortsatte:
– Vårt samarbeid innen energi, helse, innovasjon og høyteknologi vil fortsatt være en prioritet.
Les også: Asle Toje om realpolitikkens tilbakekomst og stormaktsdynamikken mellom USA, Kina og Russland 🔒
Serbias dilemma
De amerikanske sanksjonene har skapt usikkerhet rundt Serbias energipolitikk og utenrikspolitiske valg. Regjeringen i Beograd vurderer flere mulige løsninger, inkludert nasjonalisering av NIS, tilbakekjøp av Gazproms aksjer eller salg av selskapet til en tredjepart for å unngå sanksjonene.
Lavrov gikk videre til å anklage vestlige land for å blande seg inn i Serbias interne anliggender, blant annet gjennom støtte til ikke-statlige organisasjoner og økonomisk bistand.
– Vestens handlinger ignorerer interessene til Serbias borgere og forsøker å destabilisere landet, sa Lavrov.
Han viste også til de pågående studentprotestene i Serbia, som russiske politikere tidligere har hevdet er en del av et utenlandsk forsøk på å skape en «fargerevolusjon».
Serbia balanserer mellom Russland og Vesten
Den serbiske regjeringen har bedt USA om å utsette sanksjonene i minst 90 dager for å kunne finne en løsning som sikrer landets energistabilitet. Samtidig har Serbia ikke offentlig forpliktet seg til noen bestemt strategi for NIS’ fremtid.
Duric, som er på et todagers offisielt besøk i Russland, uttrykte etter samtalene at Serbia verdsetter sitt forhold til Russland, men samtidig er forpliktet til sin europeiske kurs.
– Vi ønsker ikke å bli en tilfeldig skade av sanksjonene mot Russland. Det viktigste er at Serbias borgere ikke lider, sa Duric.
President Aleksandar Vucic kommenterte saken i en separat uttalelse og erkjente at det vil bli vanskelig å få USA til å endre sin beslutning, men uttrykte likevel håp om en løsning.
– Jeg er ikke overbevist om at USA så lett vil snu, selv om jeg håper på det, sa Vucic.
De eskalerende spenningene mellom Russland og vestlige land rundt NIS kan tvinge Serbia til å ta mer definitive valg i sin utenrikspolitikk, noe som kan få konsekvenser for landets fremtidige relasjoner med både Moskva og Vesten.
Armenia (og andre små nasjoner) må ikke tvinges til å velge mellom Vesten og Russland 🔒
