Russlands økonomi bremser, og sentralbanken reduserer styringsrenten for fjerde gang på rad. Samtidig varsles nye amerikanske og europeiske sanksjoner mot landets oljeinntekter.
Russlands sentralbank senket fredag styringsrenten fra 17 til 16,5 prosent – det fjerde rentekuttet på rad. Det siste kuttet var imidlertid mindre enn de foregående. Bankens mål er å lette trykket på en økonomi som nå møter både krigskostnader og nye sanksjoner, skriver Wall Street Journal.
Økonomien kjøles ned av krigen
Sentralbanken hadde tidligere strammet inn for å hindre overoppheting da myndighetene brukte enorme summer på invasjonen av Ukraina og arbeidskraften ble knapp. Nå løsner den gradvis på bremsene.
Banken forsøker å balansere mellom å støtte økonomien og samtidig unngå at inflasjonen løper løpsk.
Til tross for rentekuttene omtaler sentralbanken fortsatt pengepolitikken som «stram», noe som betyr at utlånsrenten fortsatt ligger høyt nok til å dempe aktiviteten.
Det bidrar til nedgangen i økonomien. Det internasjonale pengefondet (IMF) anslår nå at Russlands vekst vil bli bare 0,6 prosent i 2025 – mot tidligere forventede 1,5 prosent.
USA og EU trapper opp sanksjoner
De nye økonomiske straffetiltakene fra USA og EU kommer som svar på Vladimir Putins fortsatte krigføring i Ukraina.
Les også: Russland: En økonomi fanget i inflasjon
Washingtons pakke, den første under president Trumps andre periode, retter seg direkte mot oljeselskapene Lukoil og Rosneft. Sanksjonene kan hindre utenlandske selskaper og land i å handle med dem, og stenge dem ute fra det internasjonale finanssystemet.
EU kunngjorde torsdag sin nittende sanksjonspakke mot Russland. Den inkluderer et importforbud på flytende naturgass (LNG) og tiltak mot to kinesiske raffinerier som kjøper russisk råolje.
– Det blir stadig vanskeligere for Putin å finansiere krigen, sa EUs utenriksrepresentant Kaja Kallas.
– Hver euro vi nekter Russland, er en euro de ikke kan bruke på våpen. Den nittende pakken blir ikke den siste.
Budsjettunderskudd og prispress
Russlands inntekter fra olje har allerede falt på grunn av lave priser, noe som har ført til et større budsjettunderskudd enn planlagt. Regjeringen har derfor varslet økte skatter fra neste år, blant annet høyere merverdiavgift, noe som vil øke prisene på kort sikt.
– Inflasjonspresset vil øke mot slutten av 2025 og begynnelsen av 2026 på grunn av prisjusteringer og reaksjoner på momsendringen, uttalte sentralbanken og avsluttet:
– Etter hvert som disse faktorene avtar, vil prisveksten igjen falle.
Russlands fremtid: Mellom sivilisasjon og stormaktsambisjon 🔒
